Søndagstanker — Søndag 10. juni 2018
3. søndag i treenighetstiden.
Ingenting er bedre enn å selv se når man lurer på noe. Alle som rekrutterer mennesker, vet dette. De som søker etter frivillige til idrettslag og menighet vet at det å få se hva virksomheten gjør, kan skape engasjementet man trenger. – Hva driver dere på med? Kom og se!
Tekst: Evangeliet etter Johannes 1, 35-51
Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter.
Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»
Hver gang vi hadde ungdomsklubb på Aur prestegård hang det noen ungdommer utenfor. De hadde noen av sine venner der inne, men å gå inn selv var litt vanskelig. De var jo ikke med i den gjengen. Den beste måten for å få de til å komme inn, var å be noen ungdommer gå ut og invitere dem inn. «Kom og se!» Da kom de, en etter en, og fikk se, spise, ta del og kjenne på hva vi gjorde der inne. Neste gang var det lettere å komme inn.
De aller fleste av oss har det vel sånn. Vi trenger noen som introduserer oss til nye fellesskap. Det er ikke så lett å ta et eget initiativ, selv om man gjerne vil. Dette gjelder ikke minst når vi snakker om et kirkelig fellesskap. Man er liksom med, men uten å være med. Å gå i kirken på en gudstjeneste kan være en bøyg for mange. Det er ikke lett å komme alene inn i kirken og møte de mange blikkene. Da er det så enkelt på julaften og 17. mai. Når alle går i kirka kan man bli med i mengden.
I møte med det ukjente er det godt å ha en kjentmann med seg. En som gjør en trygg og som gjør det enkelt å gå inn. Alle mine konfirmanter må gå i kirken ti ganger i løpet av konfirmasjonstiden. Det er skremmende for enkelte. Men de går sammen, og de møter en prest eller kateket der som tar i mot dem. Da blir det straks enklere. En av dem møtte opp 16 ganger i løpet av tiden som konfirmant. Hun ble begeistret for gudstjenesten og likte seg i kirka. Jeg er sikker på at den begeistringen vil leve videre i henne.
Når de første disiplene nølende møtte Jesus sa han: Kom og se! Han inviterte de med seg på en opplevelse, og så fikk de se hva som skjedde videre. Han avkrevde ingen trosbekjennelse, eller løfter om evig troskap. Alt han sa var: Kom og se!
Men hvis de valgte å bli, skulle de få se mye mer! Akkurat som min konfirmant. Hun fikk mer enn hun først trodde.