Søndagstanker — Søndag 6. mai 2018
6. Søndag i påsketiden.

Er du ond? Eller litt ond og litt god?  Eller en som bare gjør det gode? Jeg lurer av og til på hva vi mennesker egentlig er. Gode på bunnen? Noen sier det. Er vi virkelig det  – hvorfor stopper vi da ikke all djevelskap med en gang, hvis vi er gode på bunnen. Kanskje forbi vi er onde….

Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 7, 7-12

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.

Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.

Dagens tekst er en tekst som kristne gjennom alle tider har elsket å vise til og å referere til.  For ordene er så gode, og så løfterike. Det er Jesus som lover at vi skal få alt vi ber om, vi skal finne løsninger når vi leter oppriktig og ærlig og dører skal åpnes for oss når vi søker. Det er som et Kinderegg-vers med tre gode ting i seg.

Så stopper vi gjerne der, for teksten videre er ikke så enkel å ta til seg.

For der får vi oss beskrevet som onde. Når vi kan gjøre godt, vi som er onde, så hvor mye godhet kan ikke Gud gi, Gud som er bare god.

Så igjen, er vi onde? Ville du likt å bli kalt ond?

Mennesket er i stand til å vise kjærlighet, gi kjærlighet, ta imot kjærlighet. Ingen tvil om det. I møte med dåpsforeldre får jeg ofte høre hvordan deres liv har blitt snudd opp ned. Hvordan kjærligheten og omsorgen for barnet overvelder og inspirerer. De får, gir og kjenner kjærlighet. Nylig hadde jeg en begravelse, hvor mannen døde etter år med sykdom. Omsorgen og kjærligheten hans kone hadde gitt ham gjennom sykdomsforløpet, varmet i tillegg resten av familien.  At vi er i stand til å vise kjærlighet er ikke å betvile.  Så mennesket er ikke bare ondt.

Samtidig må vi innse at mennesket også har en mørkere side. At vi er i stand til å utføre de mest grusomme ting og handlinger overfor andre. De av oss som har vært med De Hvite Busser til utryddelsesleiren Auswitz, kan ikke betvile det.

Så skal vi gi Jesus rett når han kaller oss onde? I forhold til en absolutt godhet, må vi det. I sammenlikning med Gud er vi mennesker både gode og onde.

Med dette som perspektiv blir ordene fra Jesus bare enda  rikere. Da skjønner jeg at Gud som er god, gir bare gode gaver. Gud kan ikke gi onde gaver. Gud er ikke smålig eller beregnende. Når Gud gir, må det være hel ved. Derfor gir Gud når vi ber, derfor finner vi når vi søker Gud, derfor åpner Gud når vi banker på. Men det gir meg enda en utfordring.

For vi har alle bedt uten å få. Vi har alle vært på leit uten å finne frem, og ingen av oss har vandret  gjennom livet uten å møte stengte dører, ja, noen har fått dører slengt i ansiktet.

Så lyver Gud?

Nei, for da er ikke Gud god. Og jeg tror virkelig at Gud er god. Hvis ikke, er ikke Gud verdt å tro på!

Så jeg øver meg i å se Guds svar når jeg ber. Jeg trenger hjelp til å se hvilke dører som åpnes opp for meg, og hva er det jeg egentlig leter etter?

En ting vet jeg. Gud hører, ser og handler. Og jeg tror at du og jeg er med i Guds svar. For det vi gjør mot andre, og som vi forventer at andre skal gjøre mot oss, er å være en del av Guds svar på bønn. Det er å være er en del av Guds måte å åpne og lukke dører på, og kanskje kan din og mine ord og handlinger gi mennesker svar på hva de leter etter.  Det gir livet en utrolig spennende dimensjon.