Månedlige arkiver: mai 2018

Å være «fattig» i seg selv

Søndagstanker — Søndag 27. mai 2018
Treenighetssøndag

Når du skal lære å kjenne et fremmed menneske må du ha et åpent sinn. Ellers risikerer du å ikke lære noe, du får bare en bekreftelse på dine egne oppfatninger og forutinntatte tanker. Man må være «fattig i seg selv» i møte med nye mennesker.

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 10, 21-24

I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»

Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øynene som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»

I dagens tekst møter Jesus sine disipler etter at de hadde vært ute i praksis. De ble sendt ut to og to for å besøke byer og landsbyer. Der skulle de helbrede syke og forkynne at Guds rike er nær. De kom glade tilbake og fortalte at de syke ble friske, ja, til og med de onde kreftene vek unna når de talte i Jesu navn. Det er da Jesus sier ordene i dagens tekst. Han takker Gud som har latt hans venner få en slik innsikt. De fikk se at Jesus var Guds sønn.

Hans venner, hvem var det? Vi kjenner ikke så mange av dem, men de vi kjenner var mennesker uten noen status i samfunnet. De møtte Jesus med et åpent sinn, og oppdaget livets største hemmelighet.

Det var mange andre, særlig eliten i samfunnet, som også lurte på hvem Jesus var. For han var ikke lett å komme utenom. De møtte han med forutinntatte holdninger og meninger om hvem han skulle være, og dermed klarte de ikke å se hans guddommelighet. De drepte han og anklaget Guds sønn for blasfemi – gudsbespottelse! Snakk om å ta feil.

Hvis du vil lære å kjenne din nye nabo, flyktningen i nabolaget, må du møte henne med et åpent sinn. Ikke som en snylter på velferdssamfunnet, men som et medmenneske. Da vil få du en helt ny forståelse for hvem hun er, og det kan berike dere begge. Akkurat det samme gjelder om du vil vite hvem Jesus er. Et åpent sinn er den beste måten. Det forstod hans venner, og de fikk være med på den mest epokegjørende opplevelsen i menneskehetens historie – de fikk møte Gud, ansikt til ansikt.

Den usynlige vennen!

Søndagstanker — Søndag 20. mai 2018
Pinsedag

Pinsen er Åndens store fest. Samtidig er pinsen kanskje den høytiden i kirken som er den folk har minst kjennskap til. Ikke så rart, ettersom Ånden er et «svevende» uttrykk. Det er mye enklere med Jesus, han som kom som et barn og levde som et menneske. Men uten Ånden – ingen tro, og uten tro, intet håp! 

Tekst: Evangeliet etter Johannes 14, 15-21

Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.

Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.

Hvordan overlevde fortellingen om Jesus? Svaret er Ånden. Ånden er som programmet på datamaskinen som gjør at den er i stand til å fungere. Uten programvare er en pc kanskje vakker å se på, men lite interessant. En søkt sammenligning? Kanskje det er det, men Ånden er høyst reell. Fortellingen om Jesus får liv ved Ånden. Ved hjelp av Ånden ser vi Jesus. Uten, ingenting.

«Vi skal se at han lever, og vi skal selv få leve», sier Jesus om Åndens funksjon. Så liv er Åndens kjennetegn. Derfor ber vi om Guds ånds tilstedeværelse når vi tømmer vannet i døpefonten, og når vi gjør i stand vin og brød til nattverd. For uten Ånden ville vannet bare være vann og brød og vin kun det. Men med Ånden gir dåpen liv og evighet og frelse, og vinen og brød gir oss del i Kristus og tilgivelse for alle våre synder. Så Ånden er til stede og regnet med i vår kirke.

Men også i vårt daglige liv gir Ånden seg utslag.  Åndens oppgave er å minne oss om han som er livet, Jesus. Og når vi minnes Kristus, blir vi også preget av det.  Jesus kom for å være Guds kjærlighet til oss, Han kom for å gi liv, skape forsoning, glede og fred. Og vi speiler dette av til våre omgivelser. Derfor sier Jakob, Jesu bror i sitt brev:

Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død.

Kanskje vil noen si: «Du har tro, jeg har gjerninger.» Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro. 

En tro på Jesus kan ikke unngå å få konkrete utslag. Vilje til forsoning. Et ønske om å bidra til et felles gode. En kristen kan ikke uberørt se på mennesker som lider. For hvor er da kjærligheten han selv har mottatt av Gud?

Barnebokfiguren Albert Åberg har en usynlig venn som heter Skybert. Han kommer alltid når Albert trenger ham. Ånden er vår usynlige venn. Men i motsetning til Skybert er Ånden høyst levende og tilstedeværende. Ånden er Jesu stedfortreder på jord. Vi ble ikke overlatt til oss selv etter Kristi Himmelfart. Ved Ånden er Kristus til stede – alltid.

God pinse!

Hvorfor i all verden!

Søndagstanker — Søndag 13. mai 2018
Søndag før pinse

Hvorfor gjorde du det? Vi har nok alle fått det spørsmålet. Noen ganger lett å svare på, andre ganger ikke. For av og til skjer det hendelser eller sies ord som vi ikke har tenkt helt gjennom – i skarp motsetning til bakgrunnen for dagens tekst. 

Tekst: Evangeliet etter Johannes kap 3, 16-21

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»

I dagens prekentekst finner vi verset, som for mange, er selve essensen på hva kristen tro dreier seg om: Johannes 3, 16.  Verset brukes også svært flittig i vår kirke. Den dukker opp ved vielser, i gudstjenesten, i begravelser og ved dåp. Og jammen dukket den jevnlig opp på TVen også gjennom mange tiår. Hver gang man så et større idrettsarrangement, så hang det et stort banner med «Joh 3: 16» på. En ivrig evangelist benyttet alle muligheter.

Men hva forteller dette verset? Meningen kommer enda tydeligere frem hvis vi skriver verset slik: På denne måten elsket Gud verden: Han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Ser du forskjellen. Gud elsker oss høyt, ja! Men ved å skrive det på en litt annen måte, får vi tydeligere frem måten Gud viser sin kjærlighet på. Gud gjør noe helt konkret. Jesus blir gitt til oss, for å være et lys for våre øyne, vårt liv og vår sjel.   For menneskene hadde gitt seg over til mørkret, et mørke så svart at det var vanskelig å skjelne mellom rett og galt, rettferd og urett. Urett ble begått, ufred herjet. Verden og menneskene dømte seg selv. Men Gud ville oss en annerledes skjebne.

Hvorfor ville Gud det? Fordi Gud elsker oss! Gud elsker sin skapning og sine skapninger. Gud vil gi oss en mulighet til å finne veien ut av mørkret. Et alternativ. Derfor skjedde det som ingen så komme: Jesus kommer til verden for å redde oss ut fra mørkret!

Vi var fortapt. Nå fikk vi håp.

Hver gang et barn døpes i kirken får familien et dåpslys. Det kan tennes på dåpsdagen for å vise barnet at fra nå av har du lys, ikke mørke, over livet.

Har du fyr? Ser du lyset?

Begrenset godhet og litt ondskap?

Søndagstanker — Søndag 6. mai 2018
6. Søndag i påsketiden.

Er du ond? Eller litt ond og litt god?  Eller en som bare gjør det gode? Jeg lurer av og til på hva vi mennesker egentlig er. Gode på bunnen? Noen sier det. Er vi virkelig det  – hvorfor stopper vi da ikke all djevelskap med en gang, hvis vi er gode på bunnen. Kanskje forbi vi er onde….

Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 7, 7-12

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.

Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.

Dagens tekst er en tekst som kristne gjennom alle tider har elsket å vise til og å referere til.  For ordene er så gode, og så løfterike. Det er Jesus som lover at vi skal få alt vi ber om, vi skal finne løsninger når vi leter oppriktig og ærlig og dører skal åpnes for oss når vi søker. Det er som et Kinderegg-vers med tre gode ting i seg.

Så stopper vi gjerne der, for teksten videre er ikke så enkel å ta til seg.

For der får vi oss beskrevet som onde. Når vi kan gjøre godt, vi som er onde, så hvor mye godhet kan ikke Gud gi, Gud som er bare god.

Så igjen, er vi onde? Ville du likt å bli kalt ond?

Mennesket er i stand til å vise kjærlighet, gi kjærlighet, ta imot kjærlighet. Ingen tvil om det. I møte med dåpsforeldre får jeg ofte høre hvordan deres liv har blitt snudd opp ned. Hvordan kjærligheten og omsorgen for barnet overvelder og inspirerer. De får, gir og kjenner kjærlighet. Nylig hadde jeg en begravelse, hvor mannen døde etter år med sykdom. Omsorgen og kjærligheten hans kone hadde gitt ham gjennom sykdomsforløpet, varmet i tillegg resten av familien.  At vi er i stand til å vise kjærlighet er ikke å betvile.  Så mennesket er ikke bare ondt.

Samtidig må vi innse at mennesket også har en mørkere side. At vi er i stand til å utføre de mest grusomme ting og handlinger overfor andre. De av oss som har vært med De Hvite Busser til utryddelsesleiren Auswitz, kan ikke betvile det.

Så skal vi gi Jesus rett når han kaller oss onde? I forhold til en absolutt godhet, må vi det. I sammenlikning med Gud er vi mennesker både gode og onde.

Med dette som perspektiv blir ordene fra Jesus bare enda  rikere. Da skjønner jeg at Gud som er god, gir bare gode gaver. Gud kan ikke gi onde gaver. Gud er ikke smålig eller beregnende. Når Gud gir, må det være hel ved. Derfor gir Gud når vi ber, derfor finner vi når vi søker Gud, derfor åpner Gud når vi banker på. Men det gir meg enda en utfordring.

For vi har alle bedt uten å få. Vi har alle vært på leit uten å finne frem, og ingen av oss har vandret  gjennom livet uten å møte stengte dører, ja, noen har fått dører slengt i ansiktet.

Så lyver Gud?

Nei, for da er ikke Gud god. Og jeg tror virkelig at Gud er god. Hvis ikke, er ikke Gud verdt å tro på!

Så jeg øver meg i å se Guds svar når jeg ber. Jeg trenger hjelp til å se hvilke dører som åpnes opp for meg, og hva er det jeg egentlig leter etter?

En ting vet jeg. Gud hører, ser og handler. Og jeg tror at du og jeg er med i Guds svar. For det vi gjør mot andre, og som vi forventer at andre skal gjøre mot oss, er å være en del av Guds svar på bønn. Det er å være er en del av Guds måte å åpne og lukke dører på, og kanskje kan din og mine ord og handlinger gi mennesker svar på hva de leter etter.  Det gir livet en utrolig spennende dimensjon.