Søndagstanker— Søndag 18. mars 2018
Maria budskapsdag
Hvilke tekster ligger oss så nær at vi husker de ordrett? På konfirmantleir nylig sang vi «Ja, vi elsker» og konfirmantene sang med. Den kunne de! Mange godt voksne husker sanger og salmevers som de lærte på skolen. Maria, ei ung jente, laget en tekst basert på sin glede og sitt folks felles hukommelse. Den kalles Marias lovsang og har siden blitt sunget gjennom årtusener.
Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 1, 46-55
Da sa Maria:
«Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.
Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.
Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn
slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»
Marias lovsang, også kalt Magnificat, er slående i sin form. Maria henter ord fra tekster innlært gjennom generasjoner. Historie, lovsang, lengsler og hennes egne følelser og forventninger settes sammen til en helhet.
Denne sangen har siden vært en fast følgesvenn i den kristne kirkes liv. Den synges og leses gjennom tidebønner, i gudstjenester og i forbindelse med søndagens gudstjeneste, Marias budskapsdag.
Marias lovsang er hennes reaksjon på at Gud har utvalgt henne til et spesielt oppdrag. Hun skal føde et barn inn i verden, et barn som skal «være konge over Jakobs hus til evig tid». I dag er det ni måneder til jul og Jesu fødsel. Kongen som Maria skal føde er Jesus, vår frelser.
Gud handler inn i historien. Det kan vi lese om mange ganger før i bibelske tekster. Men denne ganger skjer det på en måte som gjør Gud sårbar. Å bli født inn i vår verden medfører risiko. Å leve er å bli utsatt for sykdom og vanskeligheter. Gud risikerer alt og kommer oss nær gjennom barnet Maria skal føde.
Vårt kongehus har vunnet mye av sin popularitet ved å være folket nær. Snart har vårt kongepar besøkt samtlige kommuner i Norge, og kronprinsparet deltar på konserter, utstillinger og besøker folk der folk ferdes. De deler våre gleder og våre sorger, og kongens gråt etter 22. juli 2011 styrket det nære bånd mellom folk og konge.
Men at Gud selv, ved sin sønn Jesus, kommer til oss og lever sammen med oss, overgår alt. Gud selv velger å leve, lide og omsider dø på menneskers vis. Dette skjer for å gjenskape en nærhet og tillit som var tapt. Jesus gråt sammen med sitt folk, han reiste rundt og besøkte folk der folk ferdes. Han så hvordan vi levde og hvordan vi døde. Gud delte våre gleder og feiret våre fester.
Maria så noe av denne storhet og ut fra den kom hennes lovsang. Det er en lovsang vi alle kan dele, når vi ser Guds storhet i vår egen nærhet.