Søndagstanker — Søndag 4. februar 2018
Kristi forklarelsesdag

I disse varslingstider får vi vite om hemmeligheter som har vært skjult alt for lenge. Men heldigvis finnes det også gode hemmeligheter. Tenk om du fikk oppleve noe helt eksepsjonelt flott og så få beskjed om å ikke nevne det med et ord! For en pine, det formelig presser seg på for å komme ut. Til slutt sprekker det. Hemmeligheten må deles videre. I dag skal vi lese om en hemmelighet som sprakk påskedag! 

Tekst: Evangeliet etter Markus kap. 9, 2-13

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.

På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?» Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»

I dagens tekst får vi et innblikk inn i den usynlige virkeligheten. Peter skrev senere om denne opplevelsen, og for ham ble den en bekreftelse på at han ikke hadde tatt feil om Jesus. Han hadde sett Jesus på en måte som ingen annen hadde – i sin herlighet.

Tenk om vi kunne få se Jesus på den måten! Da hadde vel selv den mest hardbarka nyateisten falt til jorden og tilbedt ham! Hva tror du? Jeg er usikker. Når noen bestemmer seg for ikke å tro, så kan det være vanskelig å trenge gjennom det harde skallet.

Men jeg er helt sikker på at jeg – og nyateisten – hadde blitt fylt av frykt. I møte med det ukjente frykter vi og i møte med det overnaturlige faller vi til jorden. Så kanskje er det godt at vi ikke får slike sterke opplevelser som Peter, Jakob og Johannes fikk.

Men heldigvis skrev evangelistene opplevelsen ned. Og Peter forteller om den i sitt andre brev i Bibelen. Verken Johannes, Peter eller Jakob tvilte siden på hvem Jesus var. Peter og Jakob ble begge drept for sin tro på Jesus som Guds sønn. Og Johannes ble sendt i landsforvisning til øya Patmos, hvor han så skrev sin bok «Johannes Åpenbaring».   Opplevelsen styrket dem.

Hvilke opplevelser kan vi ha av Jesus som styrker vår tro? Gjennom fellesskapet i kirken? I nattverdens brød og vin hvor vi får tilgivelse og ny nåde? Gjennom Bibelens fortellinger om ham som møtte mennesker uten hensyn til rang og status? Gjennom dåpens vann? I konfirmasjonstidens undervisning, øvelser og bønn eller gjennom egen stille meditasjon. Gjennom den gode samtalen med en som lytter, gjennom en tur i skogen eller på en fjelltopp.

Din opplevelse med Jesus kan komme på forskjellige måter. Men toppturen til Mesteren og hans tre venner gav oss i hvert fall et nytt syn på Jesus. Han er virkelig Guds sønn, han er den han sa han var. Og Guds oppfordring er klar – Hør ham!