Søndagstanker — Søndag 3. desember 2017
Første søndag i advent
Da jeg som ung mann våget å tro på Jesus, ble mitt liv annerledes. Der og da ble fokus snudd. Fra å være mitt livs sentrum, ble Gud mitt livs sentrum. Det endret mitt blikk, mine holdninger og min forståelse av min plass i verden. Det skjedde i et nå! I dag roper Jesus ut nåden på nytt – ta imot!
Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 4, 16-22a
Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:
Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.
Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn.
I dag er det 1. søndag i advent. Kirken feirer sin nyttårsdag med ordene fra Jesus i synagogen i Nasaret. Og det er ikke små ord – det ropes ut et nådens år fra Herren!
Fra den dagen i Nasaret ble verden forandret. Den dagen stod Jesus frem med sitt egentlige seg – han var Messias, frelseren som kom for å sette denne verden fri. Han ropte ut nåden, det var ikke lenger en opplesing fra et gammelt profeti – profetien ble levende og lest av Gud selv. «I dag slippes himmelriket løs over jorden. I dag ropes det frihet ut for den undertrykte og den fengslede, i dag ropes det ut et løfte om endring for den fattige og syke.»
Men, sier du kanskje, vi har da fortsatt undertrykte, fengslede, blinde og syke. Og fattige i hvert et land på kloden. Jo, det har vi. Men Gudsriket er sluppet løs og er på vei. Alle som tror deltar i prosjektet. Vi ser barmhjertighet utfolde seg midt i det vonde, vi ser gode gjerninger blant de onde, vi ser helse og helbred blant de syke. Himmelriket vokser frem, det inspirerer den troende, og gir løfter om at en gang skal alt dette fullføres, helt og fullt.
Den dagen jeg selv valgte å tro, ble mitt liv annerledes. Mitt fokus ble snudd på hodet. Og jeg er ikke alene. Alle som har fått del i nåden har fått sine liv snudd. Det dreier seg ikke lenger om meg og mitt, men om vårt. Vår verden, vårt ansvar. Vi vet at det fullkomne ennå ikke er kommet. Vi vet at vi selv ikke er fullkomne. Men vi er på vei. Og inntil det fullkomne kommer, skal vi bidra med det vi kan for synliggjøre og spre Guds rike. Gjør godt, vær god, vis vei til ham som tilgir og gir oss en ny sjanse! Godt nytt kirkeår!