Søndagstanker — Søndag 10. desember 2017
2. søndag i advent

En nær venninne fortalte nylig hvordan livet hennes hadde blitt snudd opp ned. Det hun trodde skulle være hennes fremtid lå knust til bakken. Men livet overrasket henne. På ny var det kommet håp inn i hennes liv. Det som var, var ikke det endelige. Noe nytt var på gang.

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 21, 27-36

Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» Han fortalte dem en lignelse:

«Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.»

Da jeg turnerte sammen med «De Små Grå», et pensjonistband i Aurskog, sang vi ofte sangen «Que sera, sera» eller «Det som skjer, det skjer» som den heter på norsk med tekst av Arne Bendiksen. Det var mye livserfaring blant De Små Grå. De hadde opplevd livet på godt og vondt. Men livet overrasket, det som var er borte, noe nytt kom til. Det gjorde inntrykk på meg å høre Liv Bakke, enken med det gode humøret, synge den.

Teksten i dag forteller om noe nytt som kommer, «Like a slow train coming» som Bob Dylan synger. Noe er sakte på vei mot oss. Noe helt annerledes, noe som vi vanskelig kan forstå, men som vi kan gripe med troens øyne. For Menneskesønnen, Jesus Kristus, skal komme igjen for å sette oss fri.

Vi blir bedt om å være på vakt, være våkne og ikke la oss sløve ned i bekymringer for dagen i dag. I stedet skal vi gripe de muligheter livet gir, og samtidig være våkne for at alt en gang skal forandres til det beste.

Uten denne forventningen om en radikal forandring, et oppgjør, kan livet oppleves tomt og meningsløst. Da kan nytelse og tilfredstillelse være det eneste man strever etter. En som hadde skjønt dette er en drosjesjåfør fra Armenia jeg nylig ble kjent med. Han sa det slik: «Penger og luksus her i livet betyr ingenting. Jeg lever og gjør så godt jeg kan og sparer «penger» i himmelens bank. Der skal jeg leve godt i evighet.»

Mens vi venter på den store dagen, skal vi gjøre godt mot alle, være redelige og rause, og sette vår lit til at vår Herre en dag vil gjøre alle ting nye!