Den siste profet

Søndagstanker — Søndag 17. desember 2017
3. søndag i adventstiden

Da Døperen Johannes snakket la han ikke noe i mellom. Det var klare ord som var umulige å misforstå. Slik gikk han i takt med sine forgjengere – profetene i Det gamle testamentet. Han ryddet vei for sin Herre, snekkersønnen fra Nasaret. Det er ikke bare Sinnasnekkeren som taler rett fra levra! 

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 3, 7-18.

Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»
    «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?» «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han. Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.»
    Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias. Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»
    Dette og mye annet la han folket på sinne når han forkynte budskapet for dem.

Min mor og jeg ser gjerne på Sinnasnekkeren på tv. Han klarer å sette fingeren på akkurat det som er problemet. Han er like mye hverdagsspykolog som han er dyktig snekker. Han får folk til å ta seg sammen, gjøre opp seg i mellom, slik at det som skal gjøres blir gjort. Det er mye god lærdom i han direkthet og hans evne til å irettesette, samtidig som han gjør det med varme og ekthet.

Johannes la heller ikke fingrene i mellom når folk kom til ham. Der nyttet det ikke å vise til ærefulle stamtavler og tamme unnskyldninger. Folk ble imponert, han var fast og behandlet alle likt. Uten frykt for egen sikkerhet forlangte han redelighet fra både småkårsfolk som konger. Det skulle koste ham livet. Som profetene før seg, mistet han hodet, bokstavelig talt. Når makta blir utfordret må selv profeter bli ofret.

Johannes kunne valgt annerledes. Han kunne surfet på bølgen av suksess og latt seg hylle. Kanskje han selv kunne få en maktposisjon med innflytelse og påvirkning.  Men her viser han en imponerende selvdisiplin. Han var nemlig ikke målet, han var et verktøy for sin Herre – snekkersønnen Jesus fra Nasaret.

Hvorfor møter vi denne teksten i adventstiden? Er den ikke vel stram og krevende i en koselig førjulstid?

Johannes utfordrer oss til å vende om! Til å sette rett kurs, ha rett fokus. For hvem er vi, som tror verden opprettholdes ved vår egen makt. Vi er helt avhengig av han som kommer, Messias. Vi kalles til å dele våre goder, mette de sultne, være redelige i den jobben vi har og til å ikke misbruke makten vi har fått. Uten Ham som gir oss mat, klær, ansvar og makt, har vi ingenting. Ordene til Johannes finner vi igjen i Jesu Bergpreken.

Johannes visste hvem han var. Han var en som gikk foran og pekte på Jesus. Han var en som stilte seg i skyggen for den som virkelig var hovedpersonen. Teksten utfordrer meg som forkynner og som kateket. Selv om jeg liker å få gode tilbakemeldinger på det jeg gjør, er det ikke jeg som er hovedpersonen. Men teksten utfordrer meg også på det mellommenneskelige plan. Bruker jeg min inntekt riktig, deler jeg mine goder, har jeg rett fokus?

Litt mer Sinnasnekker, litt mindre unnfallenhet, tror jeg hadde gjort mange av oss godt. Litt mer Johannes, litt mindre koseprat i kirka, kunne vekket opp sovende menigheter. Litt mindre ego, litt mer barmhjertighet, kunne gjort vår verden tryggere.  Mer Jesus, mindre synsing, kunne gitt oss fokus tilbake.

Fortsatt god advent!