Søndagstanker — Søndag 24. desember 2017
Julaften.

Jesus er annerledes. Han er barnet vi ikke klarer å glemme. Men han er også mannen vi ikke kommer utenom.

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap 2, 1-20

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
     Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
     Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
          
         «Ære være Gud i det høyeste,
          og fred på jorden
          blant mennesker Gud har glede i!»

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Jesus kunne ha vært bare et av mange millioner barn som ble født i fattige og enkle forhold. I antikken levde de aller fleste i stor fattigdom. Noen få hadde enorme rikdommer, og det er deres liv arkeologene graver ut. Det er de rikes arv vi ser i pyramider, templer og store villaer.

Slik er det overalt, i alle samfunn som har eksistert opp gjennom tidene. Noen etterlater seg monumenter, mens de aller fleste er og blir borte i historiens tåke.

Så hva er det som gjør at vi fortsatt minnes dette barnet, født i en stall i den bortgjemte lille byen Betlehem, i provinsen Judea. I utgangspunktet skulle denne fattige snekkerfamilien også ha forsvunnet i tidens glemsel.

Men hele verden feirer hans fødselsdag. Og gjennom året feires vi høytider knyttet til hans liv. Hans handlinger og ord har inspirert utallige menneskers liv og historie, kirker og templer er bygget til hans ære, kunst og musikk er knyttet til ham.

Jesus var et annerledes menneske. Det var knyttet store forventinger til ham. Allerede før hans fødsel ble hans fortelling skrevet ned gjennom profetiene i Det gamle testamentet. Og når han kom til verden, hadde både hans mor og hans stefar Josef blitt varslet om at dette barnet var annerledes.

Det står i juleevangeliet at Maria, hans mor, tok vare på alt som ble sagt om sin annerledessønn og grunnet på dem. Det er god grunn til å tro at forfatteren av juleevangeliet, Lukas, hadde fått disse fortellingene fra henne.

Han var et annerledes barn, med en annerledes tilblivelse, og med en engels ord på seg om at han skulle få bety noe for alle mennesker på jord.

Så langt kunne Jesus ha vært hvilken som helst eventyrfigur som forfatterne laget fortellinger om. Men det vi vet med sikkerhet, er at Jesus ikke er en eventyrfigur. Han levde i vår historie, under keiser Augustus, under landshøvding Kvirinius’ tid som landshøvding i Syria, i et bestemt geografisk område som i dag tilsvarer landet Israel.

Fortellingen om hans liv ble skrevet ned mens mange av hovedpersonene ennå levde. Fortellingene vi har, i Matteus, Markus, Lukas og Johannes-evangeliene, og i brevene fra hans etterfølger Paulus, er troverdige og historisk bevitnet gjennom vitenskapelige undersøkelser. Eldgamle evangeliemanuskripter er funnet som daterer seg helt tilbake til år 125, altså under 100 år etter Jesu død og oppstandelse. Og fortellingene til Paulus ble skrevet mindre enn 20 år etter Jesu liv. I historisk perspektiv er dette enestående.

Og disse fortellingene forteller en historie om en person som var langt mer enn et menneske. De forteller om en mann som svært mange mennesker ikke klarte å forholde seg likegyldige til. Han samlet tusenvis av mennesker rundt seg, han utfordret deres livsførsel, prioriteringer, deres holdninger og handlinger. Han skapte håp og tro på at mennesket er mer enn kjøtt og blod som blir borte i tiden.

Hans død og oppstandelse var så oppsiktsvekkende at hans nærmeste valgte å satse sine liv på å fortelle om den videre. Og fortsatt fortelles historien om Jesus, noen steder med livet som innsats, om menneskesønnen som viste oss hvem Gud er.

I juleevangeliet sies det at englene sang om fred på jorden i forbindelse med hans fødsel. Så ser vi at historien er full av krig – så fred, i betydning fravær av krig, har det ikke blitt. Men er det den type fred Jesus kom for å gi?

Nei, han brakte en annen type fred til oss. En fred, en forsoning mellom Gud og mennesker slik at vi kan tro at Gud elsker oss. Så er det opp til oss å velge om vi vil la oss prege av dette eller ikke.

Jeg får i blant høre at det er lettere å tro på en Jesus som det lille barnet i en krybbe enn den voksne Jesus. Det er forståelig – for barnet krever ikke endring av oss.

Men når jeg ser rundt meg, ser jeg mennesker som trenger håp i sitt liv, for sin fremtid, håp for sitt liv på denne forsøplede planeten, håp for sine barn og sine barnebarn. Jeg ser mennesker som er urolige og rastløse, mennesker som ikke ser sin hensikt eller mening.

Barnet Jesus er vakkert, men mannen Jesus kan gi deg livshjelp. La deg inspirere av denne annerledesmannen. La ditt liv, dine holdninger og handlinger bli preget av ham som kalte seg Veien, Sannheten og Livet. La det korset som ble tegnet over deg i din dåp synke inn, helt til det omslutter ditt hjerte. Slik kan nytt håp skapes. Et håp som kan gi deg fred og hensikt i en urolig verden.

God jul!