Søndagstanker — Søndag 15. oktober 2017
19. søndag i treenighetstiden
Det er vanskelig å være ærlig selv om man er overbevist om sin rett. For vi er veldig var over hva som er korrekt oppførsel og hva som er korrekte holdninger. «Å gå mot strømmen» kan gjøre deg upopulær.
Tekst: evangeliet etter Lukas kap. 20, 45-21,4
Mens alt folket hørte på, sa han til disiplene: «Ta dere i vare for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper og liker at folk hilser dem på torget. De elsker å sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.»
Jesus så opp og la merke til hvordan de rike la sine gaver i tempelkisten. Da fikk han se en fattig enke legge to småmynter i den, og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre. For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.»
Jesus sloss mot «etablissementet» gjennom hele sitt liv. Han valgte konflikt fremfor forsonlighet. Ikke fordi han likte konflikten, men fordi han hele tiden ble mistrodd og mistenkeliggjort. Ikke så rart kanskje, ettersom han gikk ut med knallhard kritikk av det etablerte. I dagens tekst langer han ut mot de selvrettferdige, de som definerte hva som var rett og galt. Han setter fingeren på deres pompøse fremferd og deres selvhøytidelighet. Og de reagerer med vantro og sinne.
Finnes det noe tilsvarende i vår tid? Selvsagt gjør det det! Det vil alltid være en elite i samfunnet som setter trender og de rette oppfatninger. Å gå mot disse kan være krevende og belastende. «Alle» er jo enige om at klimaendringer er menneskeskapte. Å mene noe annet enn det, vel, da er man ikke innenfor, for å si det pent. Og har man meninger om innvandring, hijab eller homoseksualitet som ikke er «politisk korrekt» så sliter man alvorlig med sin troverdighet.
Nå er det ikke noe mål å være «kjerringa mot strømmen» hele tiden. Men det kan være godt å bli utfordret på sine holdninger og sine handlinger. For det er så altfor lett å bli komfortabel og slenge seg på hva alle andre sier, mener og gjør. Ikke minst i vår kirke og i religiøse kretser, hvor vi har en tendens mot å gjøre det slik vi alltid har gjort.
Mange unge går med et armbånd hvor det står WWJD. Det bety: Hva ville Jesus gjort. Det kan være en nyttig påminning når man står i en valgsituasjon: Skal, skal ikke, hva ville Jesus ha gjort?
Biskop Atle Sommerfeldt forteller om en gang han var på besøk i en kirke og fikk kritikk for sitt daværende arbeid som Kirkens Nødhjelp gjorde for HIV-syke mennesker. Da spurte han: Hvis Jesus kom inn her i dag, og det satt en HIV-syk i forsamlingen, hvem ville han satt seg ved siden av? Alle var enige om at ville satt seg hos den syke. Det gav rom til en god samtale om rett prioritering.
Enken gav alt hun kunne til templet. Hennes gave var dermed større enn de rikes som gav av sin overflod. Av og til må vi se med andre øyne på våre selvsagtheter, slik at troens liv blir konkret, utfordrende og livgivende, fremfor å stivne til i gamle holdninger.