Søndagstanker — Søndag 1. oktober 2017
17. søndag i treenighetstiden

Tekst: Evangeliet etter Johannes kap. 11, 17-46

NRK har nettopp sendt en serie om mennesker som hevder de er Jesus. I Russland, Brasil, Japan og Sør-Afrika er det menn som hevder de er Jesus. Og de overbeviser sine tilhengere at dette er sannheten. I byen Betania viste Jesus hvem som er den rette Messias. 

Tekst: Evangeliet etter Johannes kap. 11, 17-46

Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven. Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen, og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» «Din bror skal stå opp», sier Jesus. «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»

Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.» Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham. Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fremdeles der Marta hadde møtt ham. Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der.

Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.» Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste, og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de. Jesus gråt. «Se hvor glad han var i ham», sa jødene. Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?» Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen. Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.» Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.» Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!» Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!» Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.

Dagens tekst er lang, men fortellingen er svært fengslende. To søstre, drukne av sorg, både klandrer og klamrer seg til Jesus i et fortvilet håp. Men broren er død, det lukter allerede råttent av ham.

Det er da Jesus viser hvem han er. Han kaller Lasarus tilbake til livet. Dette underet klarte ikke omgivelsene å bortforklare. Mange kom til tro. Fortellingen spredte seg, og planer ble smidd for å drepe både Jesus og Lasarus – det levende vitnet på Jesu guddommelighet.

Er fortellingen troverdig? Kan den virkelig ha skjedd? Ja, sier både litteraturforskere og bibelforskere. Den er skrevet ned nært opp til hendelsen i tid, den er identifiserbar i sted, tid og personer. Det er en rekke vitner, både negative og positive. Den får konsekvenser i at planene om å drepe Jesus nå blir endelig utarbeidet.

Men hva kan fortellingen bety for deg og meg? Etter å ha stått ved graven til både venner, kjente og familie, er jeg kjent med dødens uunngåelighet. Den kommer til oss alle. Men jeg er ikke redd for den. For jeg har lagt mitt håp til Jesu ord, og at selv om jeg dør skal jeg leve. Ikke bare i minnene til mine nærmeste, men i Guds varetekt inntil dagen kommer da jeg kalles tilbake til livet. Et annet liv, en annen virkelighet, en Jesus-virkelighet. Dette håpet er ikke bare drømmer, men en virkelighet. Jesu makt over døden er dokumentert og klar. Han stod selv opp og banet vei mot det udødelige.

Livet er fantastisk – det er en utrolig gave å våkne opp hver dag.  Og det gleder jeg meg over. Men jeg vet også at en dag våkner jeg ikke. Da venter noe annet meg.