Søndagstanker – Søndag 24. september 2017

16. søndag i treenighetstiden

Det geografiske området Jesus levde sitt liv i, var ikke stort. Det er ikke mange mil mellom Jerusalem og Tyrus. Området han beveget seg i var lite og «alle» fikk del i ryktene og hendelsene. Derfor var hans evner så kjent at de løp foran ham. Og noen tok med sin døvstumme venn for å møte mirakelmannen. Da fikk de en overraskelse – Jesus kunne tegnspråk!

Tekst: Evangeliet etter Markus kap. 7, 31-37

Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»

Kunne Jesus tegnspråk? Ja, les dagens tekst og se situasjonen for deg. En døv mann med vondt for å tale, får Jesu hele og fulle oppmerksomhet. Jesus tar han vekk fra mengden så han kan få fullt fokus. Så viser han mannen med hender, fingre, spytt, tunge og løftede hender hva han gjør. Han ber Gud åpne hans ører og løse hans tunge på et språk mannen forstår. Og mannen ble helt frisk. Han hørte og talen hans ble klar og ren.

Evangeliet er for alle mennesker. Alle! Også for dem som ikke kan høre eller gi respons via språk eller skrift. Jesus viser dette med all tydelighet. Når du leser om undrene som Jesus gjorde, kan du se at alle blir inkludert. Og det gjelder ikke bare mennesker med sykdommer og begrensinger, men i like stor grad møtte Jesus også de som levde i utkantet av samfunnet – overløperne, de prostituerte, de utstøtte. Alle ble inkludert.

Evangeliet – det gode budskap – er for alle. Alle vil vi ha med! Derfor har også kirken opp gjennom årtusenene stelt, pleid, opprettet skoler, gitt hjelp til de gruppene av mennesker som «ingen» andre vil hjelpe. For hvem er vi til å sette begrensninger for den ubegrensede.

Den kristne tro og den kristne kirke har vært til velsignelse for ufattelige mange mennesker opp gjennom historien.

Noen innbiller seg at alt den kristne tro har bidratt med til mennesket historie er konflikter og religionskriger. At kirken har velsignet krig og drap er tragisk og misforstått kristendom. Det tar jeg fullstendig avstand fra. Det er ikke kristen tro, men maktkamp og maktspill.

Det er mye mer riktig å si at troen på Kristus ført til en bevissthet om menneskets ukrenkelighet og verdi. At våre rettigheter som mennesker og individer er utledet av den kristne tanke om det enkelte menneskets ukrenkelighet og selvstendige ansvar overfor Gud og vår neste.

Den døve mannen fikk hørselen igjen. Hans isolasjon ble brutt. Livet åpnet seg. Han fikk mulighet til å arbeide, stifte familie og delta i samfunnslivet. På samme måte hjelper i dag Kristen arbeid blant blinde (KABB) blinde mennesker til å få del i evangeliet bl.a. ved å omsette Bibelen og annen litteratur til blindespråk og lydfiler. Og diakonale stiftelser og sykehus hjelper mennesker ut av isolasjon sykdom og handikapp påfører dem.

Få ting er verre for et menneske ennå bli isolert i seg selv. Vi er skapt til fellesskap med Gud og mennesker. Derfor er noe av det viktigste jeg gjør som kateket å gi barn, unge og voksne del i kirkens fellesskap. Ut fra fellesskap vokser vi! I tro, i forstand, i medmenneskelighet.