Søndagstanker — Søndag 3. september 2017
13. søndag i treenighetstiden

Karsten Warholm og Jakob Ingebrigsten blir løftet frem som unge talenter – vel fortjent. Et talent er opprinnelig en myntenhet som hadde en enorm verdi. Jesus bruker talentet som et bilde på den rikdom Gud gir oss som vi skal dele videre. 

Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 25, 14-30

Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.

Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.

Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’

Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’

Til søndag skal jeg møte mine nye konfirmanter i Aurskog kirke. Jeg er veldig spent på hvilke talenter de bringer med seg inn i konfirmantåret. Hvilke gaver har Gud gitt dem? Hvordan kan de løftes frem, oppmuntres og utvikles? På samme gudstjeneste skal også 50-årskonfirmantene samles. Hvordan har deres liv blitt – har de fått utvikle sine talenter og fått gjort det de er best på gjennom livet?

Et talent på Jesu tid var verdt ca 20 årslønner for en vanlig arbeider. Det var altså en meget stor sum penger. Omregnet i dagen verdi, snakker vi om mange millioner. Hvis vi omregner dette i verdier Gud gir oss, må vi tenke på en rikdom av nåde, tilgivelse, godhet, nestekjærlighet og nådegaver som vi får til bruk gjennom livet. Dette er verdier vi ikke skal «salte ned», men bruke uten reservasjoner. I tillegg kan vi også forstå det som om våre faktiske verdier også er gitt av Gud, til bruk til eget og fellesskapets beste.

Hans Nielsen Hauge var opptatt av begge deler. Vår tro, våre verdier, kunnskap og egenskaper skulle brukes til å bygge bedrifter, skape verdier, sørge for de fattige, de foreldreløse og enker. Fortsatt lever hans idealer i mange bedriftsledere i landet vårt. Jeg kjenner mange arbeidsgivere som strekker seg langt for å gi arbeidstakere som sliter med både rus og samliv hjelp til å beholde både jobb og inntekt.

I dagens moderne språk snakker vi om «å utnytte våre potensiale». Det kan lett forstås som en individualistisk egotripp hvor hver enkelt skal bli sin egen lykkes smed. Men å utnytte sitt potensiale er mye mer enn det. Det er å bruke det en er god på og det gode Gud gir til det beste for hverandre. En god venn og tidligere kollega, Bjørn Olav Hansen, satte spiss på dette i et blogginnlegg nylig. Han spurte hva slags samfunn vi er i ferd med å bli når vi i frykt for de fremmede – les asylsøkere – vil sette dem i interneringsleirer inntil vi får sendt dem tilbake til eget land. Det er mange meninger om hvordan vi skal forholde oss til innvandrere og asylsøkere, men debatten som fulgte var preget av hatefulle ytringer og rasisme. Det er et krisetegn på vår moralske standard. Hvis vi begraver vår medmenneskelighet og nestekjærlighet i møte med dem som er annerledes, er vi ikke bedre enn tjeneren i Jesu lignelse som begravde talentet sitt i jorden.

Jesus er svært konkret på hvordan vi som troende mennesker skal møte de fremmede og utstøtte. Vi skal møte dem som om vi møtte Jesus selv. Den sultne, den fremmede, den syke og den nakne skal vi møte med de talenter Gud gir oss, altså med våre penger, med vår empati og med vår hjelp. Gjør vi det fostrer vi ikke terrorister, men venner.