Nåden alene

Søndagstanker — Søndag 27. august 2017
12. søndag i treenighetstiden

Det moderne mennesket er i desperat behov av frelse. Vi tror vi kan ordne opp i alt. Teknologi og forskning, velferd og velstand får oss til å tro at alt løser seg. Men det gjør ikke det! Jo mer vi strever, desto mer deprimert blir vi. Vi trenger å slippe taket i oss selv og gripe Guds utstrakte hånd. Da får vi et fast holdepunkt i livet. Et ståsted som gir stabilitet midt i livets mange utfordringer.

Tekst: Paulus brev til Efeserne kap. 2, 1-10.

Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.

Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Å være frelst – vel, det lyder kanskje litt gammelmodig. Allikevel er det er ord vi skal holde høyt. Å være frelst er å være reddet. Hele kirkens budskap samles i dette. Vi er reddet til livet av Jesus. Hva må jeg gjøre for å få ta del i det? Ingenting, svarer vår kirkefar Martin Luther. Alt strev for å bli frelst er fånyttes. Og få hadde strevd som Luther. Gjennom hele sitt voksne liv pinte han seg selv for å bli god nok for Gud. Men ingenting hjalp. Hans uro bare vokste, helt til han så at det er Gud som rekker ut hånden. Han grep den, i tro, og fant ro.

Nåde, det er å få noe ufortjent og gratis. Gud strekker ut sin hånd til deg og meg og ber oss gripe den i tro på at det kun er det som skal til. Det er noe her som virker for enkelt. Vi er ikke vant til å få noe uten å fortjene det først. Men så enkelt er det. Strevet og slitet, straffen og dommen tok Jesus på seg, for at vi skulle slippe det. Det er oppgjort, nå gjenstår kun nåden. Da er det håp for slike som oss.

Martin Luther, reformasjonens far, «oppdaget» dette i sitt strev etter å bli god nok for Gud.  Uansett hvor mye han strevde hjalp det ikke. Det er kun Guds nåde som hjelper. «Nåden alene» ble reformasjonens slagord, og det gjelder fortsatt. I høst feirer vi 500-årsjubileet for reformasjonen. Reformasjonen er gammel, men Guds tilbud om nåde gjelder fortsatt. Grip det!