Månedlige arkiver: juli 2017

Dansen rundt gullkalven….

Søndagstanker — Søndag 30. juli 2017
8. søndag i treenighetstiden

Har du hørt uttrykkene «dansen rundt gullkalven» eller «Gud eller Mammon»? De er begge hentet fra Bibelens bøker. De handler om å velge riktige verdier. Ja, ikke bare det, men om hvilken grunnverdi du har i livet ditt – «penga eller livet»!

Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 6, 19-24

Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.

Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys. Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket!

Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

Det er så lett å sammenligne sitt eget med andres – hvilken bil de kjører, hva slags hus de bor i, hvilken hytte de har eller hvilken båt det er de seiler med i fjorden. Vi ser på hvilke merkevarer de kler seg med, eller hva slags sofa eller tv de pynter stuen med. Å sammenligne sitt eget med andres eiendeler og eiendom fører lett til misunnelse og begjær. For det er alltid noen som har det flottere og finere enn deg. Man kan misunne de og man kan slenge seg på karusellen for å vinne kampen. Men, som en god venn av meg sier, det er ikke den som eier mest når man dør som vinner!

Den som vinner når man dør er den som dør med Kristus i blikket. Og Jesus forteller nettopp om hvordan øynene våre speiler hvilke verdier vi har. Er vårt fokus rett, er også blikket lyst og imøtekommende. Men er vårt fokus feil preger det vårt blikk og mørkner våre øyne. Hvis begjæret etter penger, materiell velstand, fysisk tilfredsstillelse og sex er det som driver deg, så har du et skikkelig problem. Da «danser du rundt gullkalven» og du er på en reise som vil ende galt. Alt det som er, vil forvitre og bli borte. Hva da med deg som har bygget livet ditt på det? Har du da ingen verdi, ettersom materielle verdier er det som har definert deg? Da må du omstille fokus og det kan være smertefullt.

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg, sier Jesus. Det er å sette Gud foran Mammon. (Mammon forstås som rikdom og materialisme.) Gud er første prioritet, så får det andre komme etterpå. Det er ikke en synd å være rik, det er ikke en synd å være fattig, men det er en synd å sette Gud i annen rekke. Da blir Gud et virkemiddel for deg slik at du kan skaffe deg det du aller helst vil ha, og din bønn lyder slik: Gud, la meg vinne i lotto! Men hvis Gud er på førsteprioritet, så lyder bønnen slik: Gud, takk for at du har gitt meg livet!
Da blir alt det materielle ikke et mål i seg, men et virkemiddel for å ære Gud. Og Gud blir æret når vi takker Gud for det livet gir oss, både det materielle og det nære forholdet til andre mennesker.

Betyr du noe for noen?

Søndagstanker — Søndag 23. juli 2017
7. søndag i treenighetstiden

De aller fleste har noen som er glade i seg, som holder av og som vil savne deg om du er borte. En ektefelle, et barn, en venn. Slik kjenner du kjærlighet komme mot deg. På samme måte gir du kjærlighet, og du kan kjenne den i lengselen etter en du savner. Den største kjærligheten vi møter er Guds. Den kaller oss hele tiden til seg. Vi kjenner den gjennom hele livet som en lengsel etter tilhørighet og mening.

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 15,1-10.

Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Da fortalte han dem denne lignelsen:

«Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet.’ På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»

«Jeg våget å kalle ham Far», heter boken med fortellingen om hvordan den muslimske kvinnen Bilquis Sheiks kom til tro på Jesus. Hun lengtet etter noe mer enn blind adlydelse og hun søkte både i Koranen og Bibelen for å finne Gud. En kristen lege sa til henne: «Tal til ham som om han var deres far.» Nølende begynte hun å be til Gud som til sin Far. Det ble hennes vendepunkt. Hun fikk møte Gud som en far som elsket henne som sitt barn.

Gud er ikke en upersonlig størrelse et fjernt sted, eller som en kraft uten ansikt som gjennomstrømmer universet. Gud er personlig og tilstede. Gud har skapt mennesket med en hensikt og til samfunn med seg. Denne lengselen etter tilhørighet og mening som hvert menneske kjenner skyldes nettopp det. Vi lengter, og hvert enkelt menneske som tar imot gudskjærligheten skaper glede i himmelen – så mye er vi verdt!

Hva er et menneske verdt? Selv reinspikka materialister mener at mennesket er verdt mer enn grunnstoffene det er laget av. Som en kristen tror jeg at jeg er uendelig mye verdt. For Gud har skapt meg, jeg er Guds barn og Gud er min far.

Å være menneske er å være elsket. Du er ingen tilfeldighet. Gud kaller deg til seg, og gir deg mening og tilhørighet gjennom å være hans barn. Som personer kan vi velge å ta imot Guds kall eller ikke. På samme måte som Gud er vi personer med en fri vilje og kan ikke tvinges eller programmeres til å ta imot Guds kall.
Men Gud kaller hele tiden, slik at du aldri skal miste muligheten til å lære Gud å kjenne som en Far som elsker deg som sitt barn.

Sangen «Guds kjærleik» forteller dette på en god måte:

«Guds kjærleik er som stranda og som graset, som vind og vidd og jord og allheims rom. Vi fridom fekk å bu der, gå og koma, å seia ja til Gud og seia nei. Guds kjærleik er som stranda og som graset, som vind og vidd og jord og allheims rom.»

«Å seia ja til Gud og seia nei» er opp til deg. Du kalles ikke til dogmer og trosbekjennelser og en ofte sviktende kirke – du kalles til din Far, Vår Far….

Det overbevisende tegn

Søndagstanker — Søndag16. juni 2017
6. søndag i treenighetstiden/Aposteldagen

Hvor mange timer jeg har fisket fra et svaberg eller brygge, vet jeg ikke. Men jeg har så og si aldri fisket midt på dagen. Det biter best morgen eller kveld. Det er er noe alle vet. Men Peter, profesjonell fisker, legger ut midt på dagen, fordi Jesus sier det. Etter det ble verden annerledes.

 

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 5, 1-11

En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.

Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.»

Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.

«Jeg må få et tegn før jeg begynner å tro på Jesus!» Han er ikke alene, han som sa det til meg. Han trengte et overbevisende tegn, slik at hans skepsis skulle forsvinne. Uansett hva jeg eller andre sa, var det ikke godt nok. Han trengte særbehandling. Vel, vel, det er kanskje forståelig at man trenger sitt eget lille under, men jeg tror ikke han hadde trodd selv om han fikk det. Da hadde det nok blitt bortforklart som en tilfeldighet, for har man bestemt seg for å ikke tro, skal det mye til å endre det.

Men Peter, Jakob og Johannes, var ikke i tvil om at det som hadde skjedd var et under. De var fagfolk, de drev fiske og levde av det. De visste når fisken sto dypt eller lavt i sjøen. Dette kunne de. Så hvorfor de la ut fordi Jesus sa det, er merkelig. Men det var kanskje for å vise Jesus at mye hadde han greie på, men ikke fiske!

Igjen slår det meg at Jesus må ha gjort et voldsomt inntrykk på mennesker rundt seg. Han får voksne menn til å forlate alt for å følge seg. Ingen garantier, ingen lønn, ingen sikkerhet. Deres fiskeforetak ble tatt vare på av andre slektninger, men selv den nære familien reiste de fra. Heldigvis kom de tilbake med jevne mellomrom og hilste på.

De var ikke i tvil om at et under hadde skjedd, fordi de kjente normalen. Når Gud kaller til en spesiell tjeneste kan det se ut som om det følger et tegn, et under, med. Men hva med oss alle andre, som skal leve vanlige kristne liv? Vi har fått Jona-tegnet, sier Jesus. Det er hans oppstandelse. For vi er ikke alle fiskere som forstår når en fangst er et under og en annen ikke er det. Men vi forstår alle at et dødt menneske ikke våkner til live igjen.

Du kan selvsagt be Gud om tegn for å bli sikker i din tro. Men bygg ikke din tro på det, for plutselig blir du usikker på om hva du egentlig opplevde. La Jesu oppstandelse fra de døde være det du bygger din tro på. Den er bevitnet, den er nedskrevet at flere forskjellige forfattere, den har fått enorme konsekvenser, og den har beveget mennesker gjennom tusenvis av år. Vår normale skepsis til at døde mennesker ikke står opp igjen, viser at vi kjenner normalen. Derfor er oppstandelsen nok! Ja, det skjedde for lenge siden, men det forandrer ikke underet. Den tomme grav, og den oppstandne Jesus som viste seg for mange, er nok. Jeg trenger ingen særbehandling, det er nok for meg!

Glupske ulver og sannheten

Søndagstanker — Søndag 9. juli 2017
5. søndag i treenighetstiden

Jeg bor i Aurskog-Høland kommune. Her vet vi noe om glupske ulver som dreper både sauer og hunder. Mange har fått gleden av å være i skogen ødelagt. De frykter ulven. Turene i marka som før var til stor glede, har mistet sin uskyld. Skogen er blitt vill og farlig igjen.

Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 7, 15-20

Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.

En ulv kjenner man igjen når man ser den. Den kamuflerer seg ikke. Den later ikke som den er noe annet enn den er. Det kan man ikke si om mennesker. Menneskene vi advares mot i dagens bibeltekst er de som ser fromme, snille og velmenende ut, men som ikke gjør oss godt. Vi kan selvsagt tenke på overgripere og forbrytere, som søker sitt bytte bak en sjarmerende fasade. Disse er farlige, og vi skal gjøre alt vi kan for å avsløre dem og stille dem for retten.

Det er verre med dem som i sin overbevisning fører oss bort fra det som er sant og rett og som lurer folk med sin overbevisende tale. Mange er blitt lurt av hyggelige stemmer på telefon, som etter å ha fått veiledning om hvordan de skal oppdatere sine bankopplysninger, har mistet store summer. Andre er blitt lurt av kjedebrev som lover gull og grønne skoger. Som lensmannen vår sier: «Er det for godt til å være sant, så er det det.» Men vi lar oss lure, for mange har en grunnleggende tillit til andre. Det er en styrke å vise tillit, men det kan også bli en stor fare.

Men dagens tekst advarer oss ikke mot selgere og svindlere som vil overta våre penger.   I dag blir vi advart mot mennesker som med overbevisning fører oss vekk fra sannheten – fra Gud. To konfirmanter fortalte meg at de trodde på en uendelighet av parallelle universer. De var inspirert av fysikeren Stephen Hawkings og hans bok «The Grand Design». Der fornekter Hawkings Gud og sier at naturlovene selv har skapt universet. Og som en konsekvens av det, så må vårt kjente univers bare være et av uendelige mange. For det at vi har gjort det så bra i vår verden er bare en tilfeldighet som har slått inn. Alle de andre alternativene måtte også finnes der ute.  For meg høres dette helt usannsynlig ut. Men de to konfirmantene hadde der og da funnet en mening i dette. Og de er ikke alene til å lytte til mennesker som presenterer alternativer til en tro på Gud. Ta en titt i alternativhyllene på ditt lokale bibliotek eller bokhandel. Det er mange som vil gi oss den store løsningen.

Gud er! Det er ikke opp til oss å velge Guds eksistens. Men vi kan velge hva som fører oss nærmere et godt gudsliv og hva som gir oss et godt liv, sammen eller alene. Vi kan være oss bevisst på hva vi ser på tv, hvilke serier vi fyller våre tanker med, og hvilke bøker vi leser. Vi kan reflektere over hva slags musikk vi hører på og hvilket språk vi fyller oss med.   Vi kan se på hvilke miljøer vi deltar i og spørre oss selv om de gjør oss godt eller ikke. Det har ikke med moralisme å gjøre, men om å stikke fingeren i jorda og kjenne etter.

I tidsskriftet Agenda 3:16 (nr. 6/7 2017) leste jeg et tankevekkende intervju med ateisten Astrid Helgesen. Hun var blitt oppdratt av sin mor til å hate religion. Hun hadde fylt sitt sinn med kritikk av enhver form for religion og kristentroen i sær. Men hun hadde aldri lest Bibelen. Etter å ha blitt med i en Mensa bibelgruppe på Facebook begynte hun å lese Bibelen, og ble svært overrasket. For Jesus var ikke slik hun trodde han var! «Nå har jeg blitt kritisk til den kritiske tenkningen jeg ble introdusert for», sier hun. Astrid Helgesen hadde, uten motforestillinger, lyttet til stemmer som førte henne vekk fra Gud. Når hun begynte å søke selv ble hun overrasket. Bildet er blitt mer nyansert, hun ser at den kristne troen er en støtte og en trøst for de kristne.  Hun er fortsatt ateist, men hennes verdensbilde har endret seg.

Det er modig og kan kanskje oppleves skremmende å søke andre sannheter enn de man har vent seg til. Men det gjør godt å lese og lytte på andre stemmer. Det kan gjøre deg mer sikker på det du tror, eller gi deg et glimt inn i noe annet som er godt og prisverdig.  Jesus ber oss om å kjenne treet på fruktene. Å se på konsekvensene det gir å følge menneskene vi lytter på og lever etter. Er de som glupske ulver i saueham? Smaker det godt? Hvis ikke, finn andre å lytte til!