Søndagstanker — Søndag 4. juni 2017
Pinsedag

Etter at selvmordsbomberen angrep og drepte 22 mennesker i Manchester forrige uke, reagerer mange med frykt for å være med på større arrangement. Etter at en lastebil meiet ned fotgjengere i Stockholm, sperret vi av Oslos gater 17. mai med store busser og lastebiler. Frykten er kommet. Frykt er en gift som sakte, men sikkert dreper initiativ, livsglede og medmenneskelighet. Frykt stenger oss inne og tar fra oss fellesskapet med de andre. Terrorister forsøker å sprøyte frykt inn i våre samfunn ved å drepe vilkårlig. Vi sier at de ikke skal få vinne frem. Men hvordan skal det skje?

Frykten styrte livet til Jesu nære venner. De hadde låst seg inne i et forsøk på å holde ytre fiender ute. Men frykten satt også fast i dem. Deres leder var død, henrettet. Hva ventet dem nå? Da skjer dette:

Tekst: Evangeliet etter Johannes kap. 20, 19-23

Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»

Det utrolige skjer! Møtet med Jesus fordriver frykten. To ganger hilser han dem med fred. De blir glade. Så, bokstavelig talt, ånder han fred over dem. Den hellige Ånd dreper frykten. Den hellige Ånd holder fast gleden. Ikke bare den forbigående gjensynsgleden som disiplene opplevde, men den dype gleden som springer ut i fra Jesu oppstandelse fra de døde. Den hellige Ånd har dette som mål – å minne om Jesus. Å minne om at døden ikke er det siste som møter oss.

Vi kan prøve å overvinne vår frykt for terror ved å vise til statistikk – sannsynligheten av at du ikke bli rammet av terror. Jo, det er helt riktig, men føler du deg bedre? Klarer du å møte ukjente mennesker uten skepsis, klarer du å møte de fremmede som søker vår trygghet uten uro? Føler du deg trygg?

Jeg trenger en indre trygghet som er større enn frykten, noe som holder gjennom liv og død. Jeg tror ikke jeg er alene om det. Jeg tror ikke på Jesus fordi jeg er redd, men troen på Jesus har gjort noe med meg. Jeg er ikke redd.

Det eneste som hjelper mot hat, frykt, likegyldighet og isolasjon er kjærlighet. Ekte kjærlighet – Guds kjærlighet, som kom til uttrykk ved at «at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Med en slik trygghet i ryggen, kan vi bekjempe all verdens terror og uro. Den hellig Ånd minner oss om dette, og i pinsen feirer vi at Ånden ble sendt til oss.

Derfor møtes du i kirkedøra med ordene: «Nåde være med deg og fred fra Gud, vår far, og Herren Jesus Kristus.»  Det er den samme hilsen Jesus gav sine redde venner på oppstandelsesdagen. Fra den dagen skjedde det noe med disiplene,  redselen og frykten forsvant. Måtte det samme skje med oss alle!