Søndagstanker — Søndag 28. mai 2017
Søndag før pinse

«Ikke fortell det videre», hviskes det inn i øret. Hemmeligheter kan være spennende. Men den største hemmeligheten av dem alle, ropes ut! Jesus er stått opp – han lever! Jeg håper mine konfirmanter hører.

Tekst: Evangeliet etter Johannes kap. 15, 26-27

Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.

Denne søndagen feirer jeg konfirmasjon i Mangen kapell. I løpet av min tid i Aurskog menighet har jeg hatt 47 konfirmasjonsgudstjenester med over 500 unge konfirmanter. Nå er de spredt over hele landet i jobb og utdannelse, ja, noen også utenlands. Flere har stiftet familie, og noen har allerede døpt sine barn i samme kirke hvor de selv ble konfirmert. Jeg gleder meg over dem alle sammen. I løpet av denne tiden har jeg fortalt dem en helt usannsynlig god fortelling – den om Gud som sendte sin Sønn til jorden for å dele våre liv, og som etter kamp med synd og død, vant livet tilbake.

Det er en fantastisk fortelling, og den er sann! Ingen har ennå klart å overbevise meg om noe annet. Fortellingen er overbevisende og faktabasert. En konfirmant utbrøt etter å ha hørt: Tror du virkelig selv på dette? Ja, det er nesten for godt til å være sant.

I dagens korte tekst forteller Jesus at Gud sender Talsmannen, et av navnene på Den hellige Ånd, til oss. Talsmannen gir liv til troen og overbeviser oss om at Jesus virkelig er vår frelser. Talsmannen er som en ombudsmann som hele tiden har fokus på sin sak – som barneombudsmannen, som alltid tenker og taler barnas sak. Den hellige Ånd taler Guds sak – Jesus.

Uten Talsmannen kunne troen lett bli tørr og akademisk, ja bare nærmest en konstatering av fakta om Jesus. Men med Talsmannen kommer bibelfortellingene til live, jeg blir grepet av dem, jeg lar meg begeistre og jeg blir preget av dem.

Når man er ung konfirmant er det mye å bli grepet og preget av. Venner er viktige, men fortsatt er foreldrene viktigst. De går foran med sitt eksempel, i liv og ord hjelper de den unge til å forstå hvorfor og hvordan ting henger sammen. Selv den «tøffeste» konfirmant roper på mor eller far når fare eller sykdom truer. Tryggheten i den voksne er avgjørende viktig. På samme måte er Talsmannen avgjørende viktig for at troen skal få feste seg og vokse. Men for å tro, må det fortelles først. Ingen kommer til tro uten å få ta del i fortellingene om Jesus. Kanskje aner vi Gud i naturen, men det er en Gud uten ansikt. Når vi hører fortellingen om Jesus får Gud et ansikt og form. Først da kan vi våge å tro en forpliktende tro. En tro som har et ankerfeste og som ikke forandrer seg etter hvilket humør eller situasjon vi er i. Og troen får farge og liv med Talsmannens hjelp.

Derfor forteller jeg den samme historien år etter år. Akkurat slik mine forgjengere har gjort, ja, helt tilbake til apostlenes tid. Fortellingen om Jesus er fortellingen om livet, om kjærlighet, om nåde, om sannhet. Det er en fortelling som tåler vekslende ideer og ideologier. Den tåler å motsies, og den tåler å etterprøves.

Den har satt sterke spor, og senest 17. mai opplevde jeg det.  I en fullsatt Aurskog kirke delte vi gleden over grunnlovsdagen med gleden over å høre Jesus til.

Døpt til Kristus – til et liv i Kristus – til et fellesskap hvor vi deler tro, håp og glede. Og på nest bakerste benk satt et knippe konfirmanter som delte gleden med meg. Fortell det videre!