Søndagstanker — Søndag 16. april
Påskedag
I dag, påskedag, feirer vi livet. I dag kan vi hilse hverandre med ordene «Jesus er oppstanden». Og vi kan svare, slik våre ortodokse trossøsken gjør: Ja, han er sannelig oppstanden!
I dag feires det over hele verden – graven er tom. Jesus stod opp fra de døde. Døden er beseiret, livet vant. Jeg synger med mine trossøsken fra Tanzania:
«Han er oppstanden, halleluja. Lov ham og pris ham, halleluja.
Jesus, vår frelser, lenkene brøt, han har beseiret mørke og død.
Lov ham og pris ham vår frelser og venn! Han som gir synderen livet igjen.
Halleluja, vi skyldfrie er, Halleluja, vår Jesus er her!»
Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 24, 1-9
Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var rullet fra graven. Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» Da husket de hans ord. Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
Midt i dødens verden, feirer jeg livet. Jeg har nettopp mottatt meldingen om at Ingrid Toverud er død. Hun var en av mine medgitarister i bandet «De Små Grå». Vi spilte og turnerte i seks år sammen. Gjennomførte 102 oppdrag sammen, i kirker, bedehus og forsamlingslokaler. Hun lærte å spille gitar vel 80 år gammel, og vi gledet oss sammen over musikken, sangene og minnene knyttet til dem. Ingrid gav ikke opp, selv når fingrene ikke ville henge med. Hun sang frimodig, samtidig som hun beklaget sin manglende musikalitet. Hun gav ikke opp! Ingrid var et flott medmenneske, med et ektefølt engasjement og tilstedeværelse. Jeg sørger, men gleder meg også. Jeg fikk være tett innpå Ingrid i seks år – og jeg tror jeg får se henne igjen, i et annet liv. I Guds klare nærvær, på et sted hvor Gud:
«… skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.» (Åp. 21.4)
Kvinnene som kom til graven ble minnet om hva Jesus hadde sagt. Da husket de, og dere frykt ble erstattet av tro – troen på den oppstandne og levende Kristus.
Denne troen gjennomsyrer mitt liv. Den gir meg håp, den gir meg glede, den gir meg mening. Og jeg er ikke alene. Vi er mange som synger:
Jesus, Guds sønn, død på et kors,
for alle for oss, lever i dag.
Ja, han er her, ja, han er her.
Herren vår Gud vil vi takke!
God påske!