Søndagstanker — Søndag 5. mars 2017
Første søndag i fastetiden

Fristelser – kall det gjerne lyst eller begjær, eller flukt. Vi kjenner alle på det. En av vår tids store fristelser er å spise mer enn vi trenger. Konsekvensen er at en stor del av befolkningen er overvektig, med de sykdommer og lidelser det medfører.  Lever vi for å spise eller spiser vi for å leve? Kan det være noe annet enn mat vi trenger for å få tilfredsstilt vår hunger?    

Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 4, 1-11

Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet:
           Mennesket lever ikke av brød alene,
           men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

Hva med spenning? Hårreisende utfordringer som gir oss adrenalinkick og anerkjennelse. Rafting i strie elver, basehopp fra klipper og skyskrapere og ski ned stupbratte fjellskråninger. Har våre liv blitt så kjedelige at vi søker spenning som vi normalt ville unngått? Unge mennesker leker med livene sine, og utsetter redningsmannskaper for fare når de feiler. Å leke med livet er den ultimate fristelse. Det er å leke Gud.

Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet:
           Han skal gi englene sine befaling om deg.
Og:
           De skal bære deg på hendene
           så du ikke støter foten mot noen stein.»
Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet:
           Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»

Det er fristende å bruke mer penger enn vi har. Penger er så lett tilgjengelige – «fordi vi fortjener det». Men konsekvensene er ødeleggende. Opplevelsene, reisen til Bali, den nye sofaen, eller den flotte hytta kan bli dyrere enn ønsket. Antall ungdom med betalingsvanskeligheter øker enormt. Vi jobber mer for å ha råd til å betale vår gjeld og lurer på hvorfor vi ikke har tid eller ikke orker å være sammen med familie, venner og menighet.

Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet:
           Herren din Gud skal du tilbe,
           og ham alene skal du tjene.»

Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.

Det er lett å moralisere over andre menneskers dårlige valg. Men fristelsene møter oss alle på forskjellige vis og jeg har intet ønske om å rette pekefingeren mot noen. Vi er inne i fastetiden. Å faste ut i fra religiøse årsaker er nærmest gått ut på dato. Men kanskje tiden er inne å ta fasten tilbake. Å fornekte noe for å få noe annet tilbake. Kanskje kan jeg:

– se mindre på Nettflix for å få mer tid til kona og unga,

– å invitere venner på kaffe i stedet for å dele likes på facebook,

– å spise eller drikke litt enklere og få noen kroner som jeg kan gi til Kirkens Nødhjelps arbeid for å gi rent vann til mennesker i kriser?

Vi ber i bønnen Vår Far: «la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde». Det er kanskje ikke så mye som skal til for å gi det gode bedre vilkår?