Modige valg reddet oss

Søndagstanker — Søndag 26. mars 2017
Maria budskapsdag

Før jul i 2016 hadde jeg to spennende skolegudstjenester. Sammen med barn fra skolene i Aurskog, jobbet vi oss gjennom julens mange gleder for å finne hva som var kjernen i jula. Vi ble til slutt enige om at uten Jesus, ville det ikke bli jul.  Men uten Maria budskapsdag, ingen Jesus.

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 1, 26-38

Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne:

«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.

Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.

Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.

Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»

Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte:

«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født,
være hellig og kalles Guds Sønn.

Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Et svangerskap tar ni måneder. Derfor feirer vi Maria budskapsdag i mars akkurat i tide til jul og Jesu fødsel.  Men, hvorfor måtte Maria gå gjennom et vanlig svangerskap for å føde Jesus? Var ikke det veldig risikofylt? En ung jente, ikke engang gift, i et samfunn hvor mennene regjerte. Så var også hennes trolovede, Josef, i ferd med å skille seg fra henne i all stillhet. For hvem ville gifte seg med ei jente som allerede var gravid med en annen?

Og var det ikke en tungvinn måte for vår Skaper å sende sin sønn på? Kunne ikke bare Jesus kommet i himmelsk herlighet — fiks ferdig til sin gjerning?

Det var både farlig og risikofylt. Men allikevel skjedde det. Gud måtte bli menneske, langsomt – celle for celle, nerve for nerve – slik at han kunne kjenne på kroppen menneskelivets gleder og begrensinger. Derfor måtte Jesus sove, spise, drikke, svette, sørge, le, hvile og gråte som oss. Han måtte kjenne sulten på kroppen, slagene og naglene på langfredag. Å lide for andre, uten å kjenne lidelsen, gir ingen mening. Skulle Gud gå menneskers vei, måtte det bli slik.

Jesus møtte en gang en kvinne som ble grepet i ekteskapsbrudd. Selvrettferdige menn slepte henne meg seg og kastet henne foran Jesus. De forlangte at han skulle avsi dødsdommen over henne, slik loven foreskrev, og gjorde seg klare til å ta livet av henne. Hva tenkte Jesus? Hans mor kunne ha fått en slik behandling tretti år før. Var det derfor han reddet hennes liv? Eller var det forståelsen hans eget liv hadde gitt ham, at mennesker trenger tilgivelse, forståelse og muligheten til å starte på nytt.

Maria sa ja. Det var et modig valg. Derfor blir Maria hedret verden over. Hun bar et menneske inn i en urolig verden. Gud valgte å gjøre seg sårbar, slik at mennesket kunne kjenne sin herre og sin frelser. Det gjør Gud stor, modig og verdt all ære. For vi fikk et ansikt å se på, en bror å tro på, et menneske som meg og deg. En mann ved navn Jesus.