Månedlige arkiver: mars 2017

Å ta en for laget

Søndag 2. april 2017 — 4. søndag i fastetiden

Å ta en for laget betyr å gi seg, eller gå til side, slik at de andre på laget skal mestre en oppgave. Å ta en for laget er å sette seg selv til side for en større sak. Men det kan være farlig. En kan risikere å falle helt ut og bli glemt. En som tok en for laget, men uten å bli glemt, var Jesus.

Det er snart påske. Sola skinner stadig lengre på himmelen. Det er lyse morgener og hestehovene titter frem i grøftekantene. Påskemarsipanen har vært tilgjengelig lenge allerede, og planene for påskeferien er lagt.  Idyll! Opptakten til påsken året Jesus døde derimot var preget av dramatikk, overraskende og uhørte hendelser. Så alvorlig var det at det ble innkalt til møte i Rådet, landets høyeste nasjonale og religiøse myndighet. 

Tekst: Evangeliet etter Johannes kap. 11, 45-53

Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.» En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra denne dagen la de planer om å drepe ham.

Det virker som om Jesus alltid har provosert mennesker. Særlig mennesker med makt. Slik var det på Jesu tid, og slik er det i dag. Hver gang norske biskoper uttaler seg om aktuelle politiske eller etiske problemstillinger blir vekselvis høyre- og venstrepolitikere indignert og forulempet. «Her skal det ikke snakkes om miljøvern eller tvillingabort i kirken. Nei, biskopene får holde seg til det sitt!» Akkurat som om livet og våre omgivelser er utelatt fra et religiøst perspektiv…

Jesus begynte å få så mange etterfølgere at han ble et problem. Rådets leder Kaifas avskjærer den hete debatten. Jesus må dø. Å fjerne selv årsaken til problemene var løsningen. Hva hadde han gjort som gav han dødsstraffen? Han hadde vekket en mann tilbake til livet. I mange vitners nærvær — like utenfor hovedstaden. Selv ikke Snåsamannen kunne vakt mer oppmerksomhet enn det. Ingen kunne vite hvilke følger det ville få hvis Jesus fikk holde uforstyrret frem. Dødsdommen ble felt. Planene for å få iverksatt drapet begynte å ta form.

I etterkant ser vi at de heller ikke skjønte hva drapet på Jesus førte til. En enda større bevegelse vokste frem, en bevegelse som også i dag kaller oss til tro — den kristne kirke. I år feirer vi at det er 500 år siden reformasjonen i 1517. Den norske kirke har satt ordet «NÅDE» som overskrift over jubileumsåret. Og det er nettopp nåde opptakten til påsken også handler om. Jesus måtte ta en for laget – for oss! Mer om det siden.

Modige valg reddet oss

Søndagstanker — Søndag 26. mars 2017
Maria budskapsdag

Før jul i 2016 hadde jeg to spennende skolegudstjenester. Sammen med barn fra skolene i Aurskog, jobbet vi oss gjennom julens mange gleder for å finne hva som var kjernen i jula. Vi ble til slutt enige om at uten Jesus, ville det ikke bli jul.  Men uten Maria budskapsdag, ingen Jesus.

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 1, 26-38

Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne:

«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.

Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.

Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.

Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»

Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte:

«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født,
være hellig og kalles Guds Sønn.

Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Et svangerskap tar ni måneder. Derfor feirer vi Maria budskapsdag i mars akkurat i tide til jul og Jesu fødsel.  Men, hvorfor måtte Maria gå gjennom et vanlig svangerskap for å føde Jesus? Var ikke det veldig risikofylt? En ung jente, ikke engang gift, i et samfunn hvor mennene regjerte. Så var også hennes trolovede, Josef, i ferd med å skille seg fra henne i all stillhet. For hvem ville gifte seg med ei jente som allerede var gravid med en annen?

Og var det ikke en tungvinn måte for vår Skaper å sende sin sønn på? Kunne ikke bare Jesus kommet i himmelsk herlighet — fiks ferdig til sin gjerning?

Det var både farlig og risikofylt. Men allikevel skjedde det. Gud måtte bli menneske, langsomt – celle for celle, nerve for nerve – slik at han kunne kjenne på kroppen menneskelivets gleder og begrensinger. Derfor måtte Jesus sove, spise, drikke, svette, sørge, le, hvile og gråte som oss. Han måtte kjenne sulten på kroppen, slagene og naglene på langfredag. Å lide for andre, uten å kjenne lidelsen, gir ingen mening. Skulle Gud gå menneskers vei, måtte det bli slik.

Jesus møtte en gang en kvinne som ble grepet i ekteskapsbrudd. Selvrettferdige menn slepte henne meg seg og kastet henne foran Jesus. De forlangte at han skulle avsi dødsdommen over henne, slik loven foreskrev, og gjorde seg klare til å ta livet av henne. Hva tenkte Jesus? Hans mor kunne ha fått en slik behandling tretti år før. Var det derfor han reddet hennes liv? Eller var det forståelsen hans eget liv hadde gitt ham, at mennesker trenger tilgivelse, forståelse og muligheten til å starte på nytt.

Maria sa ja. Det var et modig valg. Derfor blir Maria hedret verden over. Hun bar et menneske inn i en urolig verden. Gud valgte å gjøre seg sårbar, slik at mennesket kunne kjenne sin herre og sin frelser. Det gjør Gud stor, modig og verdt all ære. For vi fikk et ansikt å se på, en bror å tro på, et menneske som meg og deg. En mann ved navn Jesus.

Å bli satt fri!

Søndagstanker — Søndag 19. mars 2017
3. søndag i fastetiden

Midt på stortorvet i den tyske byen Wittenberg, står det en statue av Martin Luther. Han står med en oppslått bibel i sin venstre hånd. Den høyre hånden peker på Bibelens ord. Under statuen står det: Tro på Evangeliet!

Martin Luther, opphavsmannen til den lutherske kirke, var bundet og fri på en og samme tid. Han var en bibellærer, og Skriftens ord var hans rettesnor i livet. Ut fra hva Bibelen lærte, protesterte han på feiltolkninger og usunn praksis i den romersk-katolske kirken. Hans bundethet til Skriften satte han fri til å tjene Gud og mennesker på en ny måte.

I vår tekst i dag, kjemper Jesus mot motstandere som bruker et åndelig maktspråk for å sverte hans tjeneste. De tillegger han motiver av grøvste sort. Han svarer kontant tilbake og avviser anklagene. Er det ikke godt det han gjør? Hvordan kan det være fra den onde!

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap 11, 14-28

En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg. Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.» Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham. Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem:

«Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.

Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet. Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.

Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’ Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»

Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’»

Religiøst maktmisbruk er farlig. Og religiøse maktmennesker skal man vokte seg mot. Ordene Jesus sa, «Den som ikke er med meg, er mot meg», brukes som gift i maktmenneskers munn. Når noen ikke er enig, så kan disse ordene tas i til egen inntekt for å stilne meningsmotstandere. Da er det viktig å kjenne sin Bibel og ikke la andre overkjøre deg.  Da er det viktig å lese fortellingene i sin helhet, og heller i stemme med Jesus som også sier: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.

Dette kjennetegnet Luthers reformasjon. Bibelstudier, god kunnskap, sammenheng, mot til å se hva som er kjerne og hva som er skall. Derfor oversatte også Luther Bibelen til et moderne og folkelig tysk, slik at alle som ville lese selv, skulle få anledning til det. Det førte til en frigjøringsbevegelse i kirken som i dag har spredt seg over hele jorden.  I år feires dette i Wittenberg – reformasjonen er 500 år!

En viktig sak i dagens tekst: Når et menneske blir satt fri fra det onde, må det fylle sitt indre med det gode. På den måten forhindres det onde fra å komme igjen.  En rusmisbruker må holde seg edru, men også få andre stimuli som holder rusen borte. Mening, fellesskap, jobb, deltakelse. Den som legger hatet vekk, må få kjærlighet slik at hatet ikke lenger kan vokse.  Den som får troen, må gi den næring, slik at livets bekymringer ikke kveler troen. Når livet snur, må man også legge vekk det gamle og gi seg selv en ny start.

Gud gjør deg fri, ved at du binder deg til Kristus. Troens paradoks og redning.

Gi ikke opp håpet!

Søndagstanker — Søndag 12. mars 2017
2. søndag i fastetiden

Finn Hågen Krogh var nær å gi opp i stafetten i Lahti.  Ustjugov presset ham hele veien. Men han klarte å finne mental styrke til å fortsette. Det gav ham seieren. Å holde fast på håpet gir fokus og styrke. 

Det finnes tusen eksempler på mennesker som holder fast på håpet. Håpet gir utholdenhet. I motgang, i prøvelser og sykdom kan det være avgjørende å holde fast på håpet. En sterk drivkraft til å holde håpet opp er kjærligheten. I dagens tekst er den avgjørende. 

Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 15, 21-28

Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.

Kvinnens kjærlighet til sin datter, gjorde at hun ikke gav opp. I møtet med den fremmede mannen nødet hun ham til å gi hjelp. Siden har hun vært en inspirasjon for mange som har opplevd en livssituasjon hvor alt annet enn håpet synes borte.

Bibelen forteller om et levende håp. Et levende håp tilgjengelig for alle mennesker. Håpet om redning fordi Jesus Kristus stod opp fra de døde. Det redder kanskje ikke din vanskelige økonomi eller helbreder din sykdom. Men det gir et håp som tåler alt det vonde du må oppleve. Jeg fikk nettopp del i en slik håpshistorie. En kvinne var rammet av kreft. Hun orket ikke lenger å være aktiv i kirken hvor hun hadde hatt en ledende rolle. Alt syntes uvesentlig. Men en fortelling holdt henne opp gjennom fem års kamp for livet. Det var fortellingen om Jesus og disiplene som krysset Genesaretsjøen. Det blåste opp til storm. Disiplene var redde, og til tross for stormen lå Jesus og sov i båten.   Den kreftsyke kvinnens liv var i storm og kaos og Jesus syntes borte. Men hun holdt fast på at Jesus var i «stormen», i hennes liv. Han lå og sov, men var aldri borte.  Til slutt vekket disiplene Jesus og han stilte stormen – og kampen mot kreften. Hun ble frisk. Og uansett, sa hun, ville Jesus være med henne, selv om hun gikk under.

Vårt håp lever – han heter Jesus. Det er et håp som utholder alt.

Vi lever i fristelsens tidsalder

Søndagstanker — Søndag 5. mars 2017
Første søndag i fastetiden

Fristelser – kall det gjerne lyst eller begjær, eller flukt. Vi kjenner alle på det. En av vår tids store fristelser er å spise mer enn vi trenger. Konsekvensen er at en stor del av befolkningen er overvektig, med de sykdommer og lidelser det medfører.  Lever vi for å spise eller spiser vi for å leve? Kan det være noe annet enn mat vi trenger for å få tilfredsstilt vår hunger?    

Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 4, 1-11

Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet:
           Mennesket lever ikke av brød alene,
           men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

Hva med spenning? Hårreisende utfordringer som gir oss adrenalinkick og anerkjennelse. Rafting i strie elver, basehopp fra klipper og skyskrapere og ski ned stupbratte fjellskråninger. Har våre liv blitt så kjedelige at vi søker spenning som vi normalt ville unngått? Unge mennesker leker med livene sine, og utsetter redningsmannskaper for fare når de feiler. Å leke med livet er den ultimate fristelse. Det er å leke Gud.

Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet:
           Han skal gi englene sine befaling om deg.
Og:
           De skal bære deg på hendene
           så du ikke støter foten mot noen stein.»
Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet:
           Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»

Det er fristende å bruke mer penger enn vi har. Penger er så lett tilgjengelige – «fordi vi fortjener det». Men konsekvensene er ødeleggende. Opplevelsene, reisen til Bali, den nye sofaen, eller den flotte hytta kan bli dyrere enn ønsket. Antall ungdom med betalingsvanskeligheter øker enormt. Vi jobber mer for å ha råd til å betale vår gjeld og lurer på hvorfor vi ikke har tid eller ikke orker å være sammen med familie, venner og menighet.

Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet:
           Herren din Gud skal du tilbe,
           og ham alene skal du tjene.»

Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.

Det er lett å moralisere over andre menneskers dårlige valg. Men fristelsene møter oss alle på forskjellige vis og jeg har intet ønske om å rette pekefingeren mot noen. Vi er inne i fastetiden. Å faste ut i fra religiøse årsaker er nærmest gått ut på dato. Men kanskje tiden er inne å ta fasten tilbake. Å fornekte noe for å få noe annet tilbake. Kanskje kan jeg:

– se mindre på Nettflix for å få mer tid til kona og unga,

– å invitere venner på kaffe i stedet for å dele likes på facebook,

– å spise eller drikke litt enklere og få noen kroner som jeg kan gi til Kirkens Nødhjelps arbeid for å gi rent vann til mennesker i kriser?

Vi ber i bønnen Vår Far: «la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde». Det er kanskje ikke så mye som skal til for å gi det gode bedre vilkår?