Søndag 12. februar 2017 — Såmannssøndagen
I høst fikk vi parabol på hytta. Plutselig hadde vi hundre kanaler tilgjengelig på TV-en i stua. En overveldende mengde informasjon og underholdning var med et tilgjengelig. Hvordan finne det som virkelig er verdt å se på?
Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 8, 4-15
Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse:
«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»
Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se, og høre, men ikke forstå.
Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.»
En lignelse, en parabel, inneholder masse informasjon. Men den ligger ikke åpen og umiddelbart tilgjengelig. Den må forstås, den må tolkes og jobbes med for å få ut et meningsfylt innhold. Noen ganger er det lett, andre ganger vanskelig. I dagens tekst forklarer Jesus lignelsen selv. Det er den eneste gangen han gjør det, kanskje fordi den forteller noe svært viktig.
Vi mottar enorme mengder informasjon. På skolen lærer vi våre barn å utøve kildekritikk, slik at vi kan skille mellom sann og falsk informasjon. I tillegg må vi skille mellom det som er viktig for oss og det som er uvesentlig, slik at vi ikke fyller våre hoder med uvesentligheter. Mye er morsomt, men alt er ikke like viktig. Mye fyller bare ut tiden vår, annet gir oss livsviktig innsikt. Med tanke på at våre liv er begrenset, blir det viktigere enn noensinne å være seg bevisst hva man tar inn.
Jesus sier at Guds ord er viktig å ta inn. På Jesu tid var ennå ikke Bibelen, slik vi har den i dag, samlet. Evangeliene var ennå ikke skrevet, ei heller Paulus-brevene og de andre skriftene i Det nye testamentet. Gudsordet var Loven, Skriftene og Salmene og Jesu egne ord. I disse lå veien til det gode livet. Kong David sa det slik: Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. (Salme 119,105) Gudsordet gav han retning i livet. I dag har vi hele Bibelen komplett og ifølge lignelsen er Gud raus med å dele sine ord til oss. Han kaster de ut, slik at vi ikke skal unngå å møte dem gjennom livet. Så er det opp til oss å skille de ut fra mengden av informasjon som møter oss. Gudsordet gir oss vekst og modenhet, sier Jesus. I motsetning til mye annet er det vel verdt å gi sin tid til.