Søndag 29. januar 2017 — 4. søndag i åpenbaringstiden

Hva hadde du svart på dette spørsmålet? Du ville kanskje sett an hvem som spurte deg og så svare ut fra din forventing til spørsmålsstilleren. Det er jo stor forskjell på hvem som spør.

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 18, 35-43

Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!»  Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

Mannen som spør i dagens tekst bad ikke Jesus om en mynt. Nei, han visste at Jesus var mer enn det. Han spør om det umulige, for var det ikke det han hadde hørt rykter om, at Jesus gjorde det umulige mulig. Og han får det han ber om, hjelp til sitt dypeste behov.

I dag sitter jeg hjemme og skriver. Jeg skulle vært i kirken og undervist konfirmanter, men mine øyne vil ikke være med på det. Etter årelang behandling for grønn stær er jeg blitt var for lys og dagens solskinn gjør at jeg i dag ikke kommer meg ut av min mørke stue. Hadde Jesus gått forbi, var det kanskje jeg som hadde ropt; gi meg synet tilbake!

Men jeg holder igjen. Ikke fordi jeg ikke tror på Jesu helbredende evner, men fordi jeg får god hjelp! Leger, sykepleiere og et godt helsevesen gir meg all hjelp jeg kan få. Det er Guds gave til meg. Jeg velger å tro at alle menneskers streben etter å hjelpe, dypest sett er uttrykk for Guds hjelp.  På den måten involveres vi alle i Guds kall til å hjelpe hverandre. En kateket underviser, en lege hjelper, en bonde produserer mat, en sjåfør bringer. Vi deler alle kallet til å bringe Guds goder til hverandre.

Mine dypeste behov er annerledes. Det snakker jeg med Jesus om. Det handler om erkjennelse, om å bli sett og elsket. Det handler om å være en god sønn, far, ektefelle og kollega, om å se min neste, om å være hel.

Hva er dine dypeste behov?

Denne åpenbaringssøndagen får vi nok et glimt av Guds skaperkraft. Det som er gått i stykker kan repareres. Det er et gudstegn. Det ligger noe i luften, et håp om helhet. For en verden i uro, for et miljø som virker i ulage, for mennesker med brutte relasjoner, ligger det et håp om helhet og helbredelse. Jeg ser dette håpet oppfylt i Jesus. I ham skal alt som er splittet finne sin helhet. Også mine, og dine, dypeste behov.