I’m Gonna Live till I Die

Søndag 23. oktober 2016 — 23. søndag i treenighetstiden

Håvard sang Sinatra-låten «I’m Gonna Live till I Die» med stor innlevelse i Stjernekamp. En liten setning satte seg fast i meg: «I’ll be a devil, till I’m an angel». Det er Frank Sinatra på sitt beste og sitt verste.

levlivet

Tekst: Evangeliet etter Matteus 24,35-44

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen. Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det være når Menneskesønnen kommer. Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.

Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.

Dagens bibeltekst har inspirert kunstnere i alle sjangere. En dag skal tiden opphøre, Herren skal komme tilbake! Derfor er det viktig å være våken og forberedt. Musikeren Larry Norman sang «I wish we’d all been ready» og jeg sang med i ungdommelig iver. Nå er jeg voksen, men jeg synger samme sangen fortsatt. For den handler om å være klar og våken. For livet, slik jeg kjenner det, går mot sin ende. Enten lever jeg eller er død når det skjer, men at det skjer er jeg viss på.

Mange har forsøkt å si noe om når det skal skje. Det har bare skapt forvirring – og latterliggjøring. Ingen vet. Bare Faderen vet, sier Jesus.

Kunsten er å leve mens vi venter. Sinatras løsning, å leve som en djevel inntil han blir en engel, appellerer nok til den livsglade «aldri se seg tilbake»-typen. Men det er en ødeleggende livsstil. Det må finnes andre måter å leve livet helt og fullt og allikevel være i stand til å se frem til den dagen verden skal reetableres og vi skal møte vår Skaper. Ikke i gudsfornekting, men i gudsforventning!

Vær våken, sier Jesus, vær forberedt! Det er ingen motsetning i det å være forberedt og det å leve. Tvert i mot. Når man er forberedt, kan man leve. Da har man ryggen klar og kan kaste seg over de opplevelser og utfordringer som kommer en i møte. Uten ryggdekning står man svakere og mer usikker.

Å leve livet er å møte hver dag som kommer. Noen av disse dagene er fylt med forventning og oppstemthet. Andre dager er på det jevne, mens andre igjen er vonde og vanskelige. Midt opp i dette lever det kristne mennesket i en forventning om at Herren en dag skal komme igjen.

Det håpet er godt å bære med seg. Det gir meg trygghet for fremtiden. Den er i Guds hender. Og den vissheten gir meg trygghet for mine barn og deres fremtid. For det er ikke frykt som styrer mitt fremtidssyn – det er håp.  For tiden og verden er i Guds, ikke menneskers, hender.