Søndag 21. august 2016 — Vingårdssøndagen
Gud er ikke rettferdig – la oss bare slå det fast med en gang. Jeg kjenner ingen som klarer å være så menneskelig urettferdig i sin vurdering av mennesker. Mennesker som hele livet har prøvd med å leve rettferdig får samme behandling som den sleipeste forbryter.
Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 20, vers 1-16
For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»
Jesus praktiserte denne grove urettferdigheten! Han oppsøkte mennesker som han visste var korrupte landsforrædere og behandlet dem som helt vanlige mennesker. Tenk om Jesus kom til Norge under krigsårene, drakk kaffe med Rinnan-banden og drar uten engang å gi dem verbalt inn! Det er uhørt. Men det var det Jesus gjorde. Han hjalp og helbredet romere som undertrykket hans eget folk! Les fortelling om offiseren og hans tjener i Lukas 7.
Det er så urettferdig – og takk og lov for det!
For Gud kan noe som verken jeg eller du kan – nemlig å se alle sider ved et annet menneske, og alle muligheter og behov det mennesket har. Det gir Gud en enestående mulighet til å utøve rettferdighet. Og da mener jeg rettferdighet med stor R!
Den romerske offiseren i byen Kapernaum og hans tjener ble forandret i møtet med Jesus. Den korrupte Matteus ble et annet menneske etter at Jesus kalte han til seg. Den søkkrike landsforræderen Sakkeus begynte å gjøre opp for seg etter å ha spist middag med ham. Jesus åpner til og med døren inn til himmelens gleder for forbryteren som henger på korset ved siden av ham.
En slik evne til å se mennesker uten å dømme dem, det liker jeg å lese om. Det fanger meg og jeg blir overbevist om at Jesus virkelig har gudskvaliteter i seg. Han er ingen snill mann, ingen god lærer eller moralsk leder. Intet alminnelig menneske har slike kvaliteter i seg og gjør slike ting. Derfor fremsier jeg min kirkes trosbekjennelse i glede at «han er sann Gud og sant menneske».
Teksten i dag forteller om et lønnsoppgjør ingen i dag ville ha funnet seg i. Men det handler ikke om vår form for rettferdighet – det handler om godhet. Det handler om en annen form for rettferdighet som vi kan kalle nåde, ufortjent godhet, eller kanskje ren kjærlighet.
Ingen kommer til å få mer lønn i himmelen enn andre. Ingen. Der vil våre målestokker være annerledes. Ingen vil ha behov for å markere seg i forhold til andre, ingen vil ha behov for å vise frem sin velstand, vellykkethet eller moralske og åndelige rettroenhet. En slik urettferdighet, i mine menneskelige øyne, er den eneste som virkelig kan kalles rettferdighet. Derfor har vel også ordene til Jesus skapt så mye vanskeligheter for oss «vellykkede» mennesker i vårt strev etter å lykkes i livet, at mange sliter med å tro. Eller tar jeg feil?