En uventet snuoperasjon

Søndag 7. august 2016 — 12. søndag i treenighetstiden

Jeg var ikke mer enn 16 år og hadde akkurat begynt på videregående skole, da jeg møtte noen i klassen som trodde på Jesus. I tre måneder gjorde jeg alt jeg kunne for å få de til å slutte med det. Jeg var overbevist om at Gud ikke var reell. Så skjedde det totalt uventede – jeg begynte å tro!

lys

Tekst: Evangeliet etter Johannes kap. 4,27-30.39-43

I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne. Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» Da dro de ut av byen og kom til ham.

Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.» Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea.

Kvinnen som Jesus snakket med ved brønnen, sies å hete Fotini. Navnet betyr «hun som bærer lyset». Hun bar på en leirkrukke til brønnen og skulle hente vann i den til seg og sin familie. Der møter hun Jesus, som sitter og hviler seg. Etter samtalen med Jesus bærer hun noe annet med seg – et lys. Troens lys skinte nå over henne. Hun løper fryktløs tilbake til landsbyen og forteller om Jesus. I helgenfortellingen om Fotini dør hun som martyr i Roma sammen med sin familie i et forsøk på å vitne for keiseren. Les gjerne hele samtalen mellom Jesus og Fotini i Johannesevangeliets kapitel 4.

Opplevelsene mennesker har når de møter Jesus er svært forskjellige. I Bibelen gjengis en rekke møter mellom Jesus og mennesker, mennesker som lever i svært forskjellige livssituasjoner. Ingen går uforandret videre. Det er livsendrende samtaler. Slike livsendrende samtaler skjer fortsatt, hver dag, over hele verden.

Mitt møte med Jesus skjedde først gjennom andre. De fortalte, jeg lyttet. De beskrev og jeg spurte. Jeg ble overbevist om at dette var sant. Så begynte jeg å snakke med Jesus selv, gjennom bønn og gjennom bibellesning. Og siden har jeg aldri sluttet. Det ble et livsendrende møte, både for Fotini og meg.