Søndag 14. august 2016 — 13. søndag i treenighetstiden

Den franske presten Jacques Hamel ble i sommer drept foran alteret i kirken han arbeidet i Saint-Étienne-du-Rouvray i Frankrike. Er han en martyr, er han en helgen? Å gi sitt liv for sine venner er det største offer, sier Jesus. Var det det som skjedde i Frankrike?

Tekst: Evangeliet etter Johannes kap. 15, 13-17

Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!

Blind terror kjenner ikke sine ofre. Det er tilfeldighetene som avgjør hvem som rammes og hvem som overlever. Men når noen frivillig gir sitt liv for at andre skal gå fri, er det en kjærlighetshandling som overgår alt annet. Jesus oppfordrer sine venner til å gjøre alt for hverandre, til og med å gå i døden!

Et slikt sterkt samhold kan man finne i militære sammenhenger hvor liv og død lever tett sammen. Samholdet blir ekstremt, offerviljen tilsvarende.

Men kan vi uten videre overføre et slikt samhold til vennskapet mellom kristne. Er troens fellesskap en martyr-skole?

Svaret må bli delt. Det er både ja og nei. Ja, fordi Jesus sier at vi må være villige til å ofre alt for å ta vare på våre venner. Nei, fordi vi aldri frivillig skal oppsøke en situasjon hvor dette blir aktuelt.

Etter å ha lest om drapet på presten, så er det ingen tvil om at presten kjempet imot. Han ønsket ikke å dø. Drapet var en symbolhandling i krigen IS fører mot det «kristne vesten og de kristne». I den sammenhengen døde Hamel en motvillig martyrs død. Han er ingen helgen. Hamel var på feil sted til feil tid. Han oppsøkte ikke døden for å redde andre, men døde fordi andre definerte ham som en fiende.

Martyrdøden var i tidlig kristen tid ettertraktet. I en krisetid med forfølgelse av kristne, store motsetninger, vanskelige leveforhold og hvor døden levde tett på livet, kunne martyrdøden bli sett på som en sikker og attraktiv vei til himmelriket. Også i dag lever mange kristne under slike forhold, og martyrdøden truer. Men den oppsøkes ikke, og det oppmuntres ikke til å oppsøke den.

Ordet martyr betyr vitne og brukes i særlig grad om mennesker som gir sitt liv for sin tros skyld. Men vår fremste vitne-tjeneste skal ikke være døden. Den skal være handlinger utført i kjærlighet. Konkrete livsbejaende handlinger som tar vare på mennesker og menneskeverdet. Jesu bud «Elsk hverandre!» handler om livet. Kristen tro søker ikke døden, men livet.