Månedlige arkiver: august 2016

Kjærlighetens udødelige kraft

Søndag 28. august 2016 — 15. søndag i treenighetstiden

En forfatter som har lest Bibelen grundig, er J. K. Rowling, forfatteren av Harry Potter-bøkene. Særlig må hun ha satt seg godt inn i Jesu ord om kjærlighet og Paulus’ høysang til kjærligheten. Den som er elsket, har den sterkeste kraft på sin side!

hjerte

Tekst: Evangeliet etter Johannes 15, 9-12.

Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen. Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.

Når den onde Voldemort prøver å drepe barnet Harry Potter, slår det feil. Kjærligheten som beskytter Harry er så sterk, at Voldemort selv blir tilintetgjort. Rowling kan sin bibel. Også den engelske forfatteren C.S. Lewis kjente disse tekstene til bunns. I Narnia-serien, står løven Aslan opp fra de døde, i kjærlighetens kraft, og beseirer ondskapen.

Kjærligheten er sterkere enn døden og sterkere enn dødskreftene. Allikevel kan den virke skjør og sårbar og flyktig. Men kjærlighet er ikke er en flyktig følelse. Det er konkret og håndfast. Kjærlighet er drivkraften til de gode handlinger. Kjærligheten er den kilden hvor vi henter vårt trass mot det onde, utholdenhet når livet er tungt, vilje når motviljen er stor.

Jag etter kjærligheten, sier apostelen Paulus. Han beskriver kjærligheten som større enn både tro og håp. Troen flytter fjell, håp får mennesker til å holde ut det uutholdelige, men kjærligheten er enda sterkere. Derfor skal vi søke den.

«All You Need Is Love», sang Beatles i 1967. Uten å helgenerklære Lennon&McCartney, så er de inne på noe helt vesentlig. Når vi skal leve som kristne mennesker, er vårt forbilde Jesus. Han elsket oss, helt til døden tok han. Men selv døden slukket ikke hans kjærlighet, den brakte ham tilbake til livet. Det er Guds kjærlighet vi skal spre videre ved å være medmennesker. Ved å elske, ikke dømme, med Jesus som vårt forbilde.

Jeg tror på en urettferdig Gud!

Søndag 21. august 2016 — Vingårdssøndagen

Gud er ikke rettferdig – la oss bare slå det fast med en gang. Jeg kjenner ingen som klarer å være så menneskelig urettferdig i sin vurdering av mennesker. Mennesker som hele livet har prøvd med å leve rettferdig får samme behandling som den sleipeste forbryter.    

Penger

Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 20, vers 1-16

For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’

Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»

Jesus praktiserte denne grove urettferdigheten! Han oppsøkte mennesker som han visste var korrupte landsforrædere og behandlet dem som helt vanlige mennesker. Tenk om Jesus kom til Norge under krigsårene, drakk kaffe med Rinnan-banden og drar uten engang å gi dem verbalt inn! Det er uhørt. Men det var det Jesus gjorde. Han hjalp og helbredet romere som undertrykket hans eget folk! Les fortelling om offiseren og hans tjener i Lukas 7.

Det er så urettferdig – og takk og lov for det!

For Gud kan noe som verken jeg eller du kan – nemlig å se alle sider ved et annet menneske, og alle muligheter og behov det mennesket har. Det gir Gud en enestående mulighet til å utøve rettferdighet. Og da mener jeg rettferdighet med stor R!

Den romerske offiseren i byen Kapernaum og hans tjener ble forandret i møtet med Jesus.  Den korrupte Matteus ble et annet menneske etter at Jesus kalte han til seg. Den søkkrike landsforræderen Sakkeus begynte å gjøre opp for seg etter å ha spist middag med ham. Jesus åpner til og med døren inn til himmelens gleder for forbryteren som henger på korset ved siden av ham.

En slik evne til å se mennesker uten å dømme dem, det liker jeg å lese om. Det fanger meg og jeg blir overbevist om at Jesus virkelig har gudskvaliteter i seg. Han er ingen snill mann, ingen god lærer eller moralsk leder. Intet alminnelig menneske har slike kvaliteter i seg og gjør slike ting. Derfor fremsier jeg min kirkes trosbekjennelse i glede at «han er sann Gud og sant menneske».

Teksten i dag forteller om et lønnsoppgjør ingen i dag ville ha funnet seg i.  Men det handler ikke om vår form for rettferdighet – det handler om godhet. Det handler om en annen form for rettferdighet som vi kan kalle nåde, ufortjent godhet, eller kanskje ren kjærlighet.

Ingen kommer til å få mer lønn i himmelen enn andre. Ingen. Der vil våre målestokker være annerledes. Ingen vil ha behov for å markere seg i forhold til andre, ingen vil ha behov for å vise frem sin  velstand, vellykkethet eller moralske og åndelige rettroenhet. En slik urettferdighet, i mine menneskelige øyne, er den eneste som virkelig kan kalles rettferdighet. Derfor har vel også ordene til Jesus skapt så mye vanskeligheter for oss «vellykkede» mennesker i vårt strev etter å lykkes i livet, at mange sliter med å tro. Eller tar jeg feil?

Den motvillige martyr

Søndag 14. august 2016 — 13. søndag i treenighetstiden

Den franske presten Jacques Hamel ble i sommer drept foran alteret i kirken han arbeidet i Saint-Étienne-du-Rouvray i Frankrike. Er han en martyr, er han en helgen? Å gi sitt liv for sine venner er det største offer, sier Jesus. Var det det som skjedde i Frankrike?

Hamel

Tekst: Evangeliet etter Johannes kap. 15, 13-17

Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!

Blind terror kjenner ikke sine ofre. Det er tilfeldighetene som avgjør hvem som rammes og hvem som overlever. Men når noen frivillig gir sitt liv for at andre skal gå fri, er det en kjærlighetshandling som overgår alt annet. Jesus oppfordrer sine venner til å gjøre alt for hverandre, til og med å gå i døden!

Et slikt sterkt samhold kan man finne i militære sammenhenger hvor liv og død lever tett sammen. Samholdet blir ekstremt, offerviljen tilsvarende.

Men kan vi uten videre overføre et slikt samhold til vennskapet mellom kristne. Er troens fellesskap en martyr-skole?

Svaret må bli delt. Det er både ja og nei. Ja, fordi Jesus sier at vi må være villige til å ofre alt for å ta vare på våre venner. Nei, fordi vi aldri frivillig skal oppsøke en situasjon hvor dette blir aktuelt.

Etter å ha lest om drapet på presten, så er det ingen tvil om at presten kjempet imot. Han ønsket ikke å dø. Drapet var en symbolhandling i krigen IS fører mot det «kristne vesten og de kristne». I den sammenhengen døde Hamel en motvillig martyrs død. Han er ingen helgen. Hamel var på feil sted til feil tid. Han oppsøkte ikke døden for å redde andre, men døde fordi andre definerte ham som en fiende.

Martyrdøden var i tidlig kristen tid ettertraktet. I en krisetid med forfølgelse av kristne, store motsetninger, vanskelige leveforhold og hvor døden levde tett på livet, kunne martyrdøden bli sett på som en sikker og attraktiv vei til himmelriket. Også i dag lever mange kristne under slike forhold, og martyrdøden truer. Men den oppsøkes ikke, og det oppmuntres ikke til å oppsøke den.

Ordet martyr betyr vitne og brukes i særlig grad om mennesker som gir sitt liv for sin tros skyld. Men vår fremste vitne-tjeneste skal ikke være døden. Den skal være handlinger utført i kjærlighet. Konkrete livsbejaende handlinger som tar vare på mennesker og menneskeverdet. Jesu bud «Elsk hverandre!» handler om livet. Kristen tro søker ikke døden, men livet.

 

En uventet snuoperasjon

Søndag 7. august 2016 — 12. søndag i treenighetstiden

Jeg var ikke mer enn 16 år og hadde akkurat begynt på videregående skole, da jeg møtte noen i klassen som trodde på Jesus. I tre måneder gjorde jeg alt jeg kunne for å få de til å slutte med det. Jeg var overbevist om at Gud ikke var reell. Så skjedde det totalt uventede – jeg begynte å tro!

lys

Tekst: Evangeliet etter Johannes kap. 4,27-30.39-43

I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne. Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» Da dro de ut av byen og kom til ham.

Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.» Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea.

Kvinnen som Jesus snakket med ved brønnen, sies å hete Fotini. Navnet betyr «hun som bærer lyset». Hun bar på en leirkrukke til brønnen og skulle hente vann i den til seg og sin familie. Der møter hun Jesus, som sitter og hviler seg. Etter samtalen med Jesus bærer hun noe annet med seg – et lys. Troens lys skinte nå over henne. Hun løper fryktløs tilbake til landsbyen og forteller om Jesus. I helgenfortellingen om Fotini dør hun som martyr i Roma sammen med sin familie i et forsøk på å vitne for keiseren. Les gjerne hele samtalen mellom Jesus og Fotini i Johannesevangeliets kapitel 4.

Opplevelsene mennesker har når de møter Jesus er svært forskjellige. I Bibelen gjengis en rekke møter mellom Jesus og mennesker, mennesker som lever i svært forskjellige livssituasjoner. Ingen går uforandret videre. Det er livsendrende samtaler. Slike livsendrende samtaler skjer fortsatt, hver dag, over hele verden.

Mitt møte med Jesus skjedde først gjennom andre. De fortalte, jeg lyttet. De beskrev og jeg spurte. Jeg ble overbevist om at dette var sant. Så begynte jeg å snakke med Jesus selv, gjennom bønn og gjennom bibellesning. Og siden har jeg aldri sluttet. Det ble et livsendrende møte, både for Fotini og meg.