Søndag 17. juli 2016 – 9. søndag i treenighetstiden

Tre ganger i døgnet tar jeg øyedråper. Ingen spesiell sak, men jeg liker det ikke. Hvorfor? For idet jeg tar dråpene og noen minutter etterpå ser jeg ikke klart. Det er ubehagelig.

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 6, 36-42

Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig. Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt. Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.»

Han fortalte dem også en lignelse: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta? En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester.

Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 42 Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Å se klart er en velsignelse. Det vet alle som sliter med synet. Men det er flere måter å se klart på. Derfor kan en blind se klarere enn den mest klarsynte, for syn handler også om å se sant. Og da er det flere sanser som kobles inn.

Det handler om å få ny erkjennelse, ny kunnskap som setter det du ser i et nytt lys. En amerikansk baptist jeg møtte i Moskva fortalte meg om noe han hadde opplevd hjemme i Texas som illustrerte dette: Hans menighet hadde en argentinsk vennskapsmenighet på besøk. Argentinerne var sjokkerte over å se de amerikanske baptistene røyke etter gudstjenesten. For noen syndere! Under gjenvisitten til Argentina var de amerikanske baptistene sjokkert over at deres verter drakk vin til middagen. For noen syndere!
Vi kan le av det, men virkeligheten var nok ikke så annerledes i Norge relativt kort tid tilbake. Det som var fremmed var synd. Så enkelt kan verden forstås. I dag har vi en bedre forståelse for den kulturelle påvirkning vi lever under. Syndens geografi er lettere å forstå ettersom verden blir mindre og kommunikasjon blir bedre.

Jesus er klinkende klar. Det er ikke din oppgave å dømme andre. Om noen skal dømme, er det Guds oppgave. Les her hva Paulus skriver om dette i Romerbrevet:

«Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol, for det står skrevet:
Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne Gud.

Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud. La oss ikke lenger dømme hverandre! Døm heller slik: Ingen må få sin bror eller søster til å snuble og falle.»

Det er kloke ord. La oss heller hjelpe hverandre fra å snuble og falle. Og for å kunne gjøre det, må Gud få hjelpe oss å ta ut falskheten, bjelken, i vårt eget syn. Først da kan vi være i stand til å hjelpe andre. Å se seg selv er første bud for å kunne hjelpe andre. Jeg har delt kontor med en tidligere narkoman som nå hjalp andre narkomane ut av rushelvetet. Han hadde en sunn egenerkjennelse. Han visste hvor vanskelig det var å legge rusen bak seg. Derfor nådde han inn til sine gamle venner på gata, for han hjalp dem uten å dømme dem.

For så høyt har Gud elsket verden, står det i Bibelen, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv!

Det er et alvor over mitt liv. Gud har elsket meg så høyt! Det vil jeg dele videre. Ikke ved å dømme eller fordømme andre, men ved å elske. Og det gjør jeg i konkret handling ved å hjelpe min søster og bror, mitt medmenneske. Hjelpe, og ved det å peke på han som kan hjelpe oss alle å se klart og sant – Jesus.