Å kjenne det i magen

Søndag 12. juni 2016 — 4. søndag i treenighetstiden

Har du «kjent det i magen» noen gang? I går kjente jeg det skikkelig i magen når jeg i Dagsrevyen så innslaget om et barn i Nigeria som ble reddet fra hekseanklager og den sikre død. Jeg måtte gå ut av rommet. Når Jesus så plagende mennesker kjente han det samme. Men han gikk ikke!

moder_theresa

Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 9, 35-38

Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage.  Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få.  Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Å kjenne det i milten – det er det ordene inderlig medfølelse betyr. Antikkens mennesker sa at de kjente det i milten.  Der satt medfølelsen, der satt angsten.

Jesus hjalp mennesker han møtte, derfor trengte de seg på ham. Det må ha vært overveldende. Hans forkynnelse, pleie og undervisning gikk hånd i hånd. Men det minket ikke, stadig nye kom for å få hjelp. Disiplene må ha hatt sin fulle hyre med å holde de unna slik at Mesteren fikk armslag.

I stedet for å rømme unna, retter Jesus på ryggen, ser situasjonen og får så en inderlig medfølelse med folkemengden. Så krummer han ryggen, bretter opp skjorteermene og gyver på igjen. Han trekker seg ikke unna. Og han oppfordrer oss til å ta et tak sammen med ham.

I blant hører jeg: «Vi lever jo i 2016!» Det skal på en måte være nok at vi lever i året 2016 for at elendighet, krig eller overgrep mot barn og kvinner opphører.  Men slik er det ikke. Dessverre er 2016 kun et tall. Elendigheten er her like fullt. Folks holdninger blir ikke bedre av et årstall.  Det eneste som nytter for å stanse elendigheten er pleie, undervisning og forkynnelse.

Pleie av de som er rammet, undervisning for å endre holdninger og forkynnelse av at Gud er kommet oss nær i Jesus Kristus. Disse tre danner en helhet – omsorg, undervisning, forkynnelse – som sammen endrer liv på sikt.

Vi skal tjene våre medmennesker slik Jesus tjente de han møtte. Et overveldende oppdrag. Men vi er heldigvis ikke alene. «Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe en», sier vi når oppgavene synes overveldende. Det er helt rett! At vi i tillegg er mange millioner kristne med det samme oppdraget, kan faktisk være det som skal til for å virkelig forandre verden. Og som en ekstra oppmuntring sier Jesus: Jeg er med dere alle dagen inntil verdens ende.