Søndag 8. mai 2016 — Søndag før pinse
Lever du i ensomhet sammen med dine innerste tanker? Har du ingen å dele dem med eller lar du være å dele dem med din nærmeste? Bare tanken på å dele dine tanker kan være svimlende ubehagelig, men også befriende deilig.
Tekst: Evangeliet etter Johannes kap. 16, 12-15
Jesus sier: Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.
Tenk å finne en som tenker likt som deg selv, i hvert fall en gang i livet? Tenk så deilig å slippe å forklare, fortelle, beskrive og begrunne hvorfor du gjør som du gjør og sier det du sier! Av og til opplever vi at to sjeler tenker samme tanke. Det er så flott at vi spontant stanser opp og kommenterer det. Tenk å ha det slik hele tiden! Tenk å finne en som bare kjenner deg helt til bunns. For en befriende tanke!
Den kristne kirke forteller om en slik bunnløs enhet. Ikke bare i treenighetens mysterium mellom Faderen, Sønnen og Ånden, men også om ditt og mitt fellesskap med Den hellige ånd. Ånden kjenner oss til bunns og går i forbønn for oss innfor Gud med sukk uten ord. Sukk som er så samstemt med Gud at selv ord blir unødige. Slik står det i brevet til Romerne: «På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord.»
En slik venn lukker jeg gjerne opp for. En som kan ta mine innerste tanker, og løfte de frem for Gud. Du trenger ikke engang å forstå det for at det skal fungere. Troens logikk tilsier at dette gir perfekt mening. Så hvorfor lukke dine tanker inne i ensomhet, når det lukkes opp for deg til Gud. Ønsk Ånden velkommen, det er svimlende befriende!