…når Gud får fordele, får alle nok…

Søndag 10. april 2016 — 3. søndag i påsketiden

Slik er deler av teksten når vi synger vårt bordvers. Synger du ikke bordvers? En takk til Gud for maten er en fin påminnelse om at vi ikke lever alene.   

Tekst: Evangeliet etter Markus kap. 6, 30-44

Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.

Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.

Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?»  «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. Det var fem tusen menn som hadde spist.

Mange ganger vet jeg mine barn har vært flaue av meg. For jeg har vært ganske sta på det å synge bordvers, selv når vi har gjester. Det har ikke vært min hensikt å bry mine gjester, men det har rett og slett vært et ønske om å gi Gud en takk for maten. Man er ingen mindre god kristen hvis man ikke synger for maten, men det skader heller ikke.

Det var flere måter Jesus viste omsorg for mennesker han møtte. En av dem var å gi de sultne mat. Det gjorde han selv om alle hans egne ressurser ble tømt. Fortellingen i dag viser det med all tydelighet. Hans venner ville ikke gi bort maten, for de så at det ikke var ikke nok til alle. Selv om de brukte hele reisekassen sin på 200 denarer (Jesu følge var ganske stort, og de hadde en reisekasse) ville det ikke vært nok. Skulle de blakke seg helt for å gi mat til kun noen i mengden…? Ja, sier Jesus, og underet skjer. Alle får mat, og det blir mat til overs. Derfor synger vi «når Gud får fordele får alle nok.»

Ingen av oss tryller mat på bordet. Vi må alle kjøpe maten for penger skapt i arbeid og strev. Så at barna takker sine forsørgere for maten er godt og riktig. Og til slutt så takkes Gud selv. For vår jord bærer mat nok til alle. Jorden har en fantastisk egenskap til å produsere mat, og mange kloke bønder og forskere bidrar til å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten. At folk sulter i hjel, enten det skjer i Syria eller Etiopia har ingenting med manglende mat å gjøre. Det er vår evne og vilje til å distribuere, fordele og gi mat som svikter. At krig er menneske -og gudsfiendtlig forstår vi alle, men det er også renspikket kapitalisme når den holder oss tilbake fra å hindre nød. Vi må finne løsninger som fordeler jordens matressurser slik at alle får nok. Jesus underviste og viste i praksis hvordan: Forkynn ansvar, ta ansvar, vis ansvar.