Søndag 1. mai 2016 — Søndag i kirkeåret: 1. mai
Da jeg vokste opp var arbeiderlaget på Bjørkelangen invitert til gudstjeneste hver 1. mai. Noen lot være å gå i kirken den dagen, ettersom de betraktet den som en venstre-politisk markering. I dag forstår jeg bedre hvor modig sokneprest Hemstad var, som så forbi menneskeskapte skillelinjer.
Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 20. 25-28
Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at folkenes fyrster undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»
Nylig utgav Bibelselskapet en bibel som heter Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen. Det er den samme tekstutgaven som ble utgitt i 2011, men i den er nesten 3000 vers som handler om fattigdom og rettferdighet, markert med farge. Å kjempe mot fattigdom og urett er en sentral del av Bibelens tale til oss. Så at kristne menn og kvinner skal omtale, påtale og utfordre urett og fattigdom er en selvfølgelighet. At noen politikere og statsråder reagerer på at kirken har en sosial-etisk stemme og derfor beskriver kirken som sosialistisk, er direkte trist. Samtidig har heller ikke kirken vært god til å irettesette makta, fordi kirken selv har vært en del av maktapparatet.
Fra reformasjonen av ble kirken kongens talerør ut i landet. Derfor ble også kirkens prester statens embedsmenn og gitt et ansvar langt utover det å være hyrder for sine menigheter. Men nå er Den norske kirke selvstyrt. Nå kan kirken tale friere enn noen gang imot urett som begås, også i statens maktstruktur. Derfor snakker biskopene om flyktninger og deres rett til en verdig behandling. Derfor påtales urett overfor rom-folk eller minoriteter i eget land. Derfor presser Kirkens Nødhjelp på for å forby skatteparadiser og strukturer som skaper fattigdom, derfor kjemper Kirkens Bymisjon mot diskriminering og sosial dumping.
Akkurat som politikere skal være folkets tjenere, ikke folkets herskere, skal den kristne kirke være en tjener for sine medmennesker. Vårt forbilde er Jesus selv, som kom for å tjene oss.
Jesu bror, Jakob, advarer dem som samler seg rikdom på bekostning av andres rettigheter:
Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! ….Dere har brukt endetiden til å samle skatter! Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre. (Jak 5,1-4.)
Dette er ikke venstre- eller høyrepolitikk. Utopi? Idealisme? Nei, dette er Guds vilje med vår verden. Dette er rettferdighet! At rettferd skal råde mellom oss. Vi kan være uenige om mangt, men vi må aldri slutte å kjempe for menneskets verd og rettferd oss i mellom.