Månedlige arkiver: februar 2016

Har Gud virkelig all makt?

28. februar 2016 — 3. søndag i fastetiden

Hvorfor griper ikke Gud inn og stanser krig og terrorisme? Er Gud virkelig allmektig, slik vi sier det i trosbekjennelsen. Har Jesus «all makt i himmelen og på jorden»?

Tommy og Tigern

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 22, 28-34

Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.

Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.» 

Jesus sier til sine venner at «Satan har krevd å få sikte dere som hvete!» Satan betyr motstanderen eller anklageren.  Hvorfor skulle Satan få lov til å teste ut Jesu venner? Dette er ikke den eneste fortellingen i Bibelen hvor Guds motstander anklager og frister mennesker i Guds påsyn. Jesus selv ble fristet av Satan før han begynte sin treårige rundreise i Israel. Hva er dette for noe?

Bare så det er sagt. Jo, jeg tror Gud er allmektig. Og ja, jeg tror på hva Jesus sier. Men jeg tror også at både du og jeg er ansvarlige for våre egne handlinger. Slik jeg forstår Bibelens Gud, er Gud ingen marionettmester som styrer oss med usynlige tråder. Da hadde verden vært bare god, slik Gud er god. En ond kraft synes også å være tilstede, som drar oss i feil retning.

Peter, og vi med ham er fulle av gode intensjoner.  Vi vil så gjerne gjøre godt, gjøre rett. Ja, helt til døden vil vi følge våre høye idealer. Det er flott at menneskets vilje kan være så ren, så god, så fast. Det forteller meg at mennesket kan det gode.

Sitat Bjørn SkogstadGud vet vi så gjerne vil. Jesus visste at Peter hadde de beste intensjoner. Men i møte med angsten og frykten for sin egen sikkerhet, så Jesus at Peter ville vike unna. Noe han også gjorde. Men det forhindret ikke Jesus å ha tro på Peter. Han visste Peter ville vende om, komme tilbake på sporet og gjøre godt igjen.

Kan det være slik at Gud, den allmektige, begrenser sin makt over oss? På den måten gir Gud oss en fri vilje, slik en far og mor gir sitt barn frihet til å velge sitt eget liv. Slik gir Gud oss et spillerom for vår kreativitet, våre evner, våre drømmer og visjoner. Men med det følger også at vi må vi bære konsekvensene av hvordan vi bruker og iverksetter vår kreativitet, våre evner, drømmer og visjoner. Konsekvensene av disse valgene kan være fantastiske, men også smertefulle og dødelige.

Jeg tror Faderen, Sønnen og Ånden er aktiv i vår verden, i våre liv, i våre menigheter. Selv etter fatale feilvalg gir Gud oss mulighet til å vende om og velge rett igjen. Vi går i Peters fotspor.

Gis ingenting gratis? Er det alltid en baktanke?

21. februar 2016 — 2. søndag i fastetiden

Det sies at ingenting heter en gratis lunsj. Det ligger alltid en forventning om en gjenytelse når leverandører, kunder og andre inviterer. Finnes det noen som ikke forventer noe igjen?

cantbuys

Tekst: Profeten Jesaias bok kap. 55, 1.7

Kom, alle tørste, kom til vannet!
Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis!
Kom, kjøp korn uten penger,
vin og melk uten betaling!           

Hvorfor bruke penger
på det som ikke er brød, og arbeid på det som ikke metter?
Hør nå på meg,
så skal dere få spise det som godt er,
og fryde dere over fete retter.           

Vend øret hit og kom til meg,
hør, så skal dere leve!
Jeg vil slutte en evig pakt med dere,
min godhet mot David står fast.           

Se, til vitne for folkene satte jeg ham,
til fyrste og hersker over folkene.          

Se, et folkeslag du ikke kjenner,
skal du kalle på,
et folkeslag som ikke kjenner deg,
skal løpe mot deg for Herren din Guds skyld,
Israels Hellige, som gjør deg herlig.          

Søk Herren mens han er å finne,
kall på ham når han er nær!          

Den urettferdige skal vende seg bort fra sin vei,
ugjerningsmannen fra sine tanker,
og vende om til Herren, som vil vise barmhjertighet,
til vår Gud, for han er rik på tilgivelse.

For noen år siden arbeidet jeg i Oslo. Hvert år fikk jeg en invitasjon til julelunsj på et flott hotell i byen. Vi som jobbet i misjonsbransjen, var ikke vant til den slags luksus. Selv små gaver vi fikk, f.eks. konfektesker, ble delt eller loddet ut blant medarbeiderne, slik at ingen skulle få mer enn andre. Det var vårt trykkeri som inviterte og jeg og mine medarbeidere nøt lunsjen. Men en klar smak av merkjøpsforventning snek seg inn i sennepssillen. «There’s no such thing as a free lunch», som en venn fra Sri Lanka sier.

Men hva med livssynsorganisasjoner og fellesskap — tilbyr de noe gratis? En medarbeider i Aeropagos, en kristen organisasjon som spesialiserer seg på religionsdialog og -studier, kristen åndelighet og bistand, forteller meg at folk står i kø for gratis forbønn på alternative messer. Ingen andre tilbyr noe gratis. Så selv der, i den åndelige «jungelen» er det vanskelig å få en gratis åndelig konsultasjon.  Også i Aurskog, min egen menighet, oppdager jeg til min store forbauselse at folk betaler for healing, altså en type forbønn. Det skjer midt på lyse dagen, på en stand på Aurskog Mart’n. Menigheten har akkurat feiret gudstjeneste i mart’n-teltet, og jeg går meg en tur for å se på tilbudene.  Med store bokstaver og med navnet 777, tilbys betalt forbønn. Når begynte Gud å kreve penger for å bli hørt?

I bibelordet i dag tilbyr Gud gratis frelse med ordene: «Kom og kjøp uten penger!» Kan det være sant? Da må det i det minste være en forventning om en slags gjenytelse?

Sitat Bjørn SkogstadNei, Bibelens ord kan ikke misforstås. Guds nåde gis gratis! Du kan ikke betale Gud for hans kjærlighet.  «Can’t buy me love» – som The Beatles synger så herlig bibelsk korrekt! Guds kjærlighet kan kun mottas, ikke betales.

Hvis du skulle dø i morgen, hvem ville du vært sammen med i dag?

14. februar 2016 — 1. søndag i fastetiden

Hvis du skulle dø i morgen, hvem ville du vært sammen med i dag?
Dine barn, dine søsken, foreldre, din ektefelle? Jesus valgte å være sammen med sine nærmeste venner, Jakob, Peter og Johannes. Den stunden preget resten av deres liv. Alle som har tatt farvel med en de elsket preges for livet. 

desperat_bønn

Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 26, 36-45

Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. Da sa han til dem: « Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» 

Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må drikke det, så la viljen din skje.» Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Nå forlot han dem og gikk på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang. Så kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderhender.

Fortellingen om Jesus er en merkelig gudehistorie. Ikke rart at den vekker både latter og hån når den blir presentert for så vel antikkens søkende som for det moderne mennesket med sin kritiske sannhetsallergi. En gudesønn som lider, ja, ikke bare lider, han velger å lide! For et tåpelig bedrag! Samtidig vekker fortellingen om Jesus en gjenkjennelse hos de mange som har smakt livets bitre sider, slik som smerte, sorg, gru, fortvilelse og håpløshet. Det kom ingen Zevs som reddet situasjonen, ingen udefinerbar gudommelig kraft steg frem. Selv Jesu venner sovnet da det gjaldt som mest å holde seg våken. Alle sviktet.

Bibelen har ingen superhelter. Selv den store David svikter. Han dreper en mann for å få tilgang til hans attraktive kone.  Også Samson, kjempen med de store kreftene, bli rundlurt i en forræders armer. Bibelen taler sant om mennesket – om en ånd som er villig til å ofre seg og gjøre rett, men også om en kropp som er svak og som søker letteste vei. Så er det denne Jesus da. Han velger lidelsens vei når han kunne valgt en annen lettere vei. Valgte han feil?

2016-02-14-sitat

Han valgte rett! Han valgte å kjempe kampen fremfor å flykte fra den. En kamp som endte i død. Den ukjente forfatteren av Hebreerbrevet skriver at Jesus ble «opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham» på grunn av det valget.

Hva kan det bety?

Evig frelse betyr liv. Jesus sier: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Dødskreftene er overvunnet. Vår død fører oss ut i noe annet, noe større. Det betyr ikke ikke-eksistens, slik som hinduisme og buddhisme og moderne ny-spiritualitet søker etter. Det er heller ikke selvrealisering som ikke-religiøs tro søker etter. Det handler om en annen form for eksistens.  Dette tilbudet om evig frelse gjelder alle mennesker, og innebærer en form for gjenopprettelse av det tapte paradis. En tilstand som Jesus beskriver slik:

Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.

Å adlyde Jesus betyr på mange måter det samme som å tro på ham. Jesu venner, apostlene, bad en gang om større tro. Jesus svarte slik: Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: ‘Rykk deg opp og slå rot i havet!’ Og det skulle adlyde dere.» Deres lille tro var nok. Tror du din tro må være større og annerledes?

Jakob, Johannes og Peter glemte aldri kvelden da Jesus overgav seg til døden. Resten av deres liv og deres død bar preg av det.  Mange kjenner sangen «Den stunda i Getsemane». I den synger vi:  Av kjærleik der du sveitta blod, av kjærleik der du bad, av kjærleik skjelvande du stod, så eg går frelst og glad.

Fastetiden er en tid for undring og forsakelse. En kan undre seg over det «å være frelst og glad». Nå søker vi ikke frelse, men god helse, stod det i avisen Vårt Land lørdag 6. februar. Men i møte med døden må selv god helse gi tapt. Nå er det tid for tro!

Jeg vil ikke høre….

Søndag 7. februar 2016 — Fastelavnssøndag

Min kone er min beste og min mest fryktede kritiker. Når jeg er strålende fornøyd med en opptreden, en preken eller en samtale, ønsker jeg å få bekreftet det av henne. Da har jeg veldig liten lyst til å få høre noe som helst negativt om det som har skjedd, selv om det er berettiget. Det har jeg mest lyst til å skyve langt bak i bevisstheten.

Fare spørsmål

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 18, 31-34

Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.» Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.

Når vi leser dagens tekst er den lett å skjønne. Vi vet jo hvordan fortsettelsen blir. Akkurat det Jesus sier skal skje, skjer. Vi har lest det, vi har sett filmen, vi har hørt det før…

Men for oppstemte disipler, beruset av all oppmerksomhet de er en del av, blir slike ord meningsløst babel. Hæ, slått! Pisket! Hva! Jesus prøver å involvere dem i sine vondeste tanker, men de ville ikke høre. Lukas, som skriver om dette i etterkant, må virkelig forklare for sine lesere hvorfor de ikke tok beskjeden: de skjønte ikke, det var skjult for dem, de forsto ikke! Dårlige nyheter er ikke velkomne i gode tider.

Fastelavn betyr for mange boller med krem, marsipan og syltetøy, lett sprinklet med melis på lokket. Jeg husker med glede fastelavnsbollene hos bakeren i Torslanda i min barndom. Jeg rakk akkurat innom for å kjøpe meg en bolle før skolebussen gikk hjem til Andalen. Gode minner! I den kristne kalender er Fastelavn en kort festtid før fasten, en tid med forsakelse, slår inn.

2016-02-5-sitat

For oss, halvt sekulariserte, halvt religiøse nordmenn, kan det være godt å finne tilbake til fasten. Det er blitt fastelavn hele året! Jeg holder sjelden tilbake på det gode i hverdagen. Det er «fest» året rundt. Å vekke fasten til live igjen, kan skape en rytme i året som nesten er gått tapt. Alle vet hva ramadan er. Men få vet hva fastetiden er, selv om det er den som ligger vårt samfunns kulturelle og religiøse røtter nærmest. Hva med å sette av 50 kroner dagen og samle opp en gave til noen som virkelig trenger din hjelp? Du forsaker litt, en annen får nok. Fasten varer i 40 dager – klarer du 2000 kroner til Kirkens Nødhjelp?  Men først – en fastelavnsbolle!