Det kan ikke være sant…

Søndag 30. januar 2016 — Kristi forklarelsesdag

Det var sjokket som snakket. Slik forklarer forfatter Jostein Sandsmark det at han rett etter sin datters fatale ulykke tilgir ulykkessjåføren. Det ufattelige får oss til å si ord og setninger vi siden ikke forstår at vi faktisk sa. Men heldigvis kan tid skape forståelse og forsoning over egne ord.

snakkeboble

Tekst: Evangeliet etter Lukas 9,28-36

Jesus tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

«Han visste ikke selv hva han sa.» Slik beskrives Peters reaksjon når han ser Elias, Moses og Jesus sammen. Evangelisten Markus forteller at Peter var slått av skrekk, og visste ikke hva han skulle si. Men Peter var ikke vant til å holde kjeft. Han måtte liksom si noe….

Noe skal sies med en gang, noe annet skal ikke sies og ikke alt skal sies med en gang. Men i frykt, sjokk og redsel svinner vår evne til å tenke over egne reaksjoner.

Sitat Bjørn SkogstadPeter tenkte mye på dette i etterkant. Det plaget ham sikkert at han hadde tilbudt de største gudsmennene noensinne en ussel stenhytte. Han skriver senere om denne hendelsen. Men nå har han skiftet fokus vekk fra seg selv og sine egne reaksjoner. Fokuset er på Jesus og stemmen som sier: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» (2 Pet. 1,17) Vissheten om at Jesus er Guds sønn gav Peter mot til å vitne om ham helt frem til sin egen brutale død.

Jeg hørte nylig en ung kvinne fortelle om sitt møte med Jesus. Det gjorde inntrykk på meg.  Hun så et lys som skinte fra himmelen, gjennom taket og som omsluttet henne. Hun ble trygg og rolig har siden aldri tvilt på Jesu nærvær i sitt liv. Det skjedde på en helt udramatisk måte, svært ulik fortellingen som Peter var en del av. Men resultatet var det samme. I møte med det himmelske skapes en trygghet på hvem Jesus er.

Det er så mange ting, så mange meninger vi moderne mennesker må forholde oss til. Samtidig lengter svært mange av oss etter enkelhet og tydelighet. Søndagen som kommer kalles for Kristi forklarelsesdag. Vi får forklart, både for vårt syn og vår lengsel at Jesus er mer enn en mann. Han er den som er!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.