«Det går nok bra til slutt…»

Søndag 24. januar 2016 — Såmannssøndagen

Ingenting er som en film med lykkelig slutt. Da sitter jeg fornøyd med et smil om munnen. Tenk om Ringenes Herre-trilogien hadde endt med Frodos død og Sauron på tronen. Det gode må vinne frem, det er en lengsel i oss som forventer det.

gandalf

Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 13, 24-30

Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.

Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’ ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’ ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’»

Jeg hørte på radioen tirsdag denne uken at det er frykt for en etnisk utrensning i Burundi, nabolandet til Rwanda, hvor nær en million mennesker bestialsk ble hakket i hjel med macheter i 1994.  Umulig, tenker jeg, har man ikke lært noe av Rwanda?!

Å rykke opp det onde med roten, er en fristende tanke. Det er bare det at det onde og det gode er så vevd inn i hverandre. Hvem skal bestemme hvem som er god, hvem som er ond, hvem som skal leve og hvem som skal dø? Jeg, eller min motstander?

Det gode og det onde lever mellom oss, i oss. «Han er så snill så», sa hun med blåmerket i pannen, «jeg falt bare litt i går.» «Jeg mente ikke at han skulle gå og henge seg» sa mobberen, «det måtte han vel tåle å høre.»

Når det onde og det gode lever i oss og rundt oss, hvem kan da skille de fra hverandre? Ikke du, og ikke jeg. Vi må gjøre vårt beste i å oppmuntre og fremskynde det gode, og adressere det som er ondt slik at dens innflytelse og påvirkning blir så liten som mulig. Å fjerne det onde, det makter ikke vi mennesker.

Allikevel går vi alle rundt og bærer på en drøm om en lykkelig slutt! Hvorfor gjør vi det?

2016-01-24-sitat

En dag nemlig skal all djevelskap få sin ende. Det forteller Jesus gang på gang til sine tilhørere. Noe er på vei, det vokser frem. Det kan være vanskelig å se, for vi ser så mye djevelskap underveis, men det er der, – Gudsriket!

Såmannssøndagen skal jeg dele ut Det nye testamentet til femteklassinger i Aurskog kirke. Den boken er mer en enn bok full av håp om det gode. Der er også «innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.»   Bibelens ord gir oss veiledning for å stå i den godes tjeneste. Å hente inspirasjon fra den gir en god ballast til livet. Da vippes vi ikke rundt når det onde viser ansikt. Da vet vi hvem som vinner frem til slutt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.