4. søndag i advent — 20. desember 2015

Tenk om man fikk alt man drømte om. Besnærende, men det er godt det ikke er slik. Det hadde vært et mareritt hvis også de vonde  og onde drømmene kom til live. Men noen drømmer er fra Gud, de forsvinner ikke når man våkner. De lever videre i bevisstheten. Slik kaller Gud mennesker, den gang og i dag. 

Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 1, 18-25

Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»

Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:

Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.

Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Historien er vel kjent. Da jeg besøker barnehager før jul, vet alle barna hvem Maria, Josef og Jesus er. De ser og tar på julekrybbefigurene og peker og forteller meg hvem som er hvem. «Der er Maria, der er Jesus og der er pappa Josef», sier de. Og jeg nikker med, vel vitende om at Josefs rolle i denne lille familien er ganske så annerledes. Josef er den tause helten i dramaet som utspilte seg. Han er den som i stillhet planlegger å skille seg fra Maria, men som i en drøm blir overbevist om noe annet. Hvordan kan han lytte til en drøm, når han skal avgjøre noe så viktig?

Vi har alle drømmer. Underbevisstheten jobber og prosesserer dagens inntrykk. Underlige ting farer gjennom våre tanker. Men det var ikke en slik drøm Josef hadde. Nei, den var tydelig og kunne gjenfortelles og huskes i etterkant. Den etterlot seg et varig inntrykk.

Gud kaller mennesker gjennom drømmer. Hvorfor vet jeg ikke, men bøker er skrevet om det. En av dem er «Drømmer og syner» av Tom Doyle fra Lunde forlag. Doyle beskriver hvordan Jesus i dag viser seg for muslimer gjennom drømmer og kaller de til tro. I følge Doyle pågår det en skjult vekkelse i den muslimske verden. Jesus kaller mennesker, som med stor fare for eget liv, oppsøker kristne for å lære mer om den Jesus de har så levende drømmer om. Dette bekreftes fra mange hold, bl.a. fra norske misjonærer.

Nå, rett før vi går inn i julens høytid, vil jeg løfte frem Josef. Maria har sin egen dag i kirkeåret, men hvor er Josefs dag? Takk for denne mannen som våget å følge sine drømmer og som ved det la sine beskyttende hender over Gud som kom til oss som et sårbart barn.

Gud med oss! For en fantastisk drøm som ble virkelighet!