Det åpenbart skjulte

Søndag 3. januar 2016 — Kristi Åpenbaringsdag

Et halvt år ut i undervisningen reiste konfirmanten seg og spurte: Tror du virkelig på Gud? Ja, svarte jeg. Han satte seg hoderystende ned. Noen ganger møter jeg mennesker som, selv om de prøver, ikke klarer å tro. Det er så fjernt for dem. 

lys

Tekst: 2. Korintierbrev kap. 4, 1-6

Derfor mister vi ikke motet. For Gud har i sin barmhjertighet gitt oss denne tjenesten. Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet. Er vårt evangelium skjult, så er det skjult for dem som går fortapt.  For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld. For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.

Hva får et menneske til å tro på Gud?  At andre gjør det er ikke godt nok. Barn tror på Gud fordi foreldrene gjør det, men også de kommer til et punkt hvor de må gjøre troen til sin egen. For noen kommer troen lett. Som et plagg som passer umiddelbart. Andre må streve seg frem til tro gjennom refleksjon, tvil og undring. Og så er det de som ikke klarer å tro.

Hva er det som gjør at de ikke får det til?

Paulus, selv jøde, er opptatt av hvorfor så mange jøder ikke tok imot troen på Jesus. Han beskriver det som om et slør er lagt over deres syn slik at de ikke ser evangeliets sannhet. Men når de vender om, tas sløret bort og de ser det tydelig. Mange jøder, men også muslimer beskriver det slik når de møter Jesus. Plutselig var det skjulte så åpenbart.  Men det måtte en endring til for å se det. En utfordrende tale, en uventet god gjerning, en drøm…

Men hva med oss, vi som ikke er av jødisk avstamming. Jo, Paulus skriver at vi er forblindet av denne verdens gud. Vi ser ikke, for vi har fokus på andre steder. Jeg synes det er en god beskrivelse. Det er så lett å spore av og miste fokus på hva som er rett og galt, sant og usant, godt og ondt. Perspektivene forskyves. Små ting blir store og store ting ignoreres eller bortforklares.

2016-01-03-sitatEn ung mann jeg nylig møtte, kunne ikke tro fordi religion ble brukt til å skape og vedlikeholde konflikter mellom mennesker. Jo, det er tragisk når religion misbrukes på den måten. Men vil mennesker noensinne slutte å misbruke religion for å undertrykke andre? Nei, dessverre ikke. Menneskelig misbruk må ikke få oss til å miste troen på Gud. Da er fokus flyttet over på mennesker og ikke Gud. Men det er en vanskelig balansegang, for vi har så lett for å identifisere troen med noen vi kjenner. En udugelig far, en kjedelig og grå prest, en noksagt kateket kan lett representere den umoderne, utdaterte og antikverte tro, mens en kjærlig bestemor eller et godt menneske kan skape undring og tillit til Gud.

Men vi gir ikke opp, sier Paulus, og appellerer til vår samvittighet. Den kan hjelpe oss å ta stilling til om Jesu ord er verdt å tro på. Når alt annet er prøvd kan en skjerpet samvittighet være vår beste venn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *