Søndag 25. oktober 2015 — Bots og bønnedag
Tenk så enkel og fredelig verden hadde vært hvis alle var som meg!
Vi har alle tenkt tanken, det er jeg sikker på. I møte med de ekstreme og radikale, bekrefter vi vår egen fortreffelighet. Men selvrettferdighet er en alvorlig synd. Den får oss til å rakke ned på andre og tenke at de er dårligere mennesker enn oss. Akkurat slik de ekstreme og radikale tenker……!
Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 18, 9-14.
Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen:
«To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’
Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
I møte med en verden full av uvitenhet, arroganse og påståelighet, er det lett å tenke høyt om egen fortreffelighet; «Tenk om alle var som meg, så hadde det ikke vært forurensning, forsøpling, banning, drap, voldtekter, sult, urett fordeling, frekke unger, religiøst svermeri, grådighet og nedhogging av regnskogen!»
Det er da det bør ringe en høy og tydelig varselsklokke! Like høyt som kirkeklokkene som en av mine konfirmanter «ved et uhell» satte i gang forrige undervisningstime! For vi er alle barn av vår tid, og vi er alle forblindet av den økonomiske, kulturelle og religiøse setting vi befinner oss i. Selvsagt er uvitenhet og manglende utdanning viktige faktorer i alvorlig miljøkriminalitet, overgrepssaker og uverdig behandling av mennesker. Men fattige mennesker i Kenya må ha ved til å lage mat, og de bryr seg lite om avskoging og jorderosjon når barna deres trenger mat. Og hvem er jeg, som eier to biler, til å snakke om forurensning og urett fordeling. Vi sitter alle i glasshus!
Jesus tar et skarpt oppgjør med mennesker som mener de er mer rettferdige overfor Gud enn andre. Hvem som er rettferdige i Guds øyne er ikke opp til oss å bestemme. «Den som setter seg selv lavt, skal settes høyt», sier Jesus. Det menneske som vet med seg selv at det trenger Guds tilgivelse og nåde, lærer å bli ydmyk i møte med andre. Da den amerikanske presidentkandidaten Donald Trump nylig ble spurt om han hadde bedt til Gud om tilgivelse, svarte han nei. Han hadde ikke det. Han gjorde så godt han kunne og tok det derifra. Han er ikke alene, selve forståelsen av synd, og dermed behovet for tilgivelse er i endring.
Fariseerens fromme liv, hans offervilje og hans troskap mot Guds ord var ikke problemet. Mange hadde levd bedre liv, hvis de hadde hatt noe av den disiplinen og offerviljen. Det var fordømmelsen av andre Jesus ville til livs. En kristen kan, ut i fra Bibelens ord, tro seg frelst. Det står i Romerbrevet «For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.» Allikevel skal Martin Luther ha sagt følgende: “Når jeg kommer til himmelen vil jeg bli forundret over alle de som er der som jeg ikke trodde skulle være der, og over alle de som ikke er der som jeg hadde forventet skulle være der, men mest av alt blir jeg forundret over at jeg er der selv”.
Et menneske som ser seg selv, som søker tilgivelse i møte med Gud, som ber for sin neste, seg selv og omsetter sin tro i handling, blir ydmyk overfor andres liv. Så får vi la Gud ordne med resten!