Å våge å prøve

Søndag 4. oktober 2015 — 19. søndag i treenighetstiden

Det er bare et luftig parti, sier Solbjørg om turen opp til Falketind. Hun er husmor på  Turistforeningens hytte Fondsbu. Dette klarer du, bare en 7-8 timers tur. Våger jeg å tro på henne? Skal jeg bestille turen opp til mer en 2000 moh, bundet fast i tau, over stup og bresprekker?

falketind

Tekst: Evangeliet etter Johannes kap. 7, 14-17

Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise. Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?» Jesus svarte: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg. Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.

Av og til skal det mye til for å stole på folk. Selv om man vet at de har greie på det. For det strider mot en egen overbevisning eller egen evne. Som Solbjørg, som kjenner til det meste som skjer i Jotunheimen. Samtidig vil jeg gjerne tro på henne, for jeg har jo lyst til å klatre til topps!

Slik er det med Jesus også. Han utfordrer meg til å både lytte til hans ord og gjøre hans ord. For når jeg gjør det, vil jeg forstå at hans ord også er Guds ord.

2015-10-04-sitatTro og handling henger tett sammen. Solbjørg sier jeg klarer å nå til topps på Falketind. Jeg vil aldri få vite om det stemmer, med mindre jeg faktisk tar turen. Selvsagt kan jeg teoretisere rundt det, og mene noe om jeg med min vekt, form, treningsgrunnlag og utstyr kan klare det. Men jeg må faktisk prøve!

Jesus utfordret sine tilhørere når han sa disse ordene. Han hadde helbredet en mann på hviledagen, og folk var sinte. På hviledagen skulle man ikke helbrede. Allikevel hadde Jesus gjort det. Og han talte med overbevisning og kunnskap. Hvis det han sa var sant, ville det snu liv, tanker og holdninger. Men ikke uten at man etterprøvde hans ord ved å gjøre dem.

I dag er vi utfordret på mange fronter. I samfunn og kirke, nasjonalt og internasjonalt er det mangel på nestekjærlighet, solidaritet og vilje til oppgjør. Jesu ord om å elske sin neste, ja selv sin fiende, ville snudd vår verden på hodet. Et slikt samfunn ville virkelig være gudgitt. Eller tenk om jeg hadde klart å bruke mine egne ressurser til beste for min neste. Da tror jeg mine prioriteringer hadde vært ganske annerledes. Det er ikke alltid lett, men gradvis forstår jeg at  en tro uten handling blir kjedelig og lite attraktiv. Tro med handling derimot, fremstår som ekte og spennende.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *