Søndag 6. september 2015 — 15. søndag i treenighetstiden
Du har sikkert fått høre det du også – «ta med det mest nødvendige». Allikevel buler kofferten, bilen er stappende full, det lyser overvekt ved innsjekkingsskranken. Det er nesten umulig å bli enige om hva som er det nødvendige, enten det dreier som om ting eller hva man skal gjøre.
Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 10, 38-42
Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»
Ett er nødvendig, sier Jesus til Marta. Så sier han ikke noe mer om hva det er! Bare at Maria har gjort et godt valg! Jeg har alltid tenkt at det gode valget var å sette av tid til Jesus. Samtidig har jeg tenkt at det var dypt urettferdig overfor Marta. At Jesus kritiserer henne fordi hun velger å ordne til selskap, fremfor å sitte ved hans føtter og lytte. Det blir ikke jo mye måltid av å sitte der! Mat og drikke trengte selv Jesus. Jeg tror Marta valgte helt rett. Hun er den praktiske, den som ordner, den som fikser. Maria, derimot, hun lytter, reagerer, følelsene ligger utenpå henne. Det var Maria som beveget Jesus til å gråte ved graven til Lasarus, deres bror. Det er klart Maria valgte å sette seg ned. Hun gjorde det valget og Marta et annet. Begge var nødvendige. Det er altså ikke Jesus som kritiserer, det er Marta. Hun kritiserer sin søster fordi hun ikke gjør det samme som henne. Og det, det er noe helt annet.
Når jeg og kona får besøk hjemme, gjør vi en avtale. Vi fordeler ansvar. En tar vare på gjestene og en gjør ferdig det praktiske. Det fungerer godt. Vi gjør begge en nødvendig jobb. Men så, når måltidet starter, deler vi bord og gjester.
Det er en god ting å lytte til Jesus. Det gjør jeg ved å lese i Bibelen, be og være stille. Men det hindrer meg jo ikke i å være aktiv. For tro omsettes i handling. Det er akkurat som penger. Når de ikke er i aktivitet, skapes ingenting. Jeg omsetter tro i handling ved å gjøre min jobb så godt jeg evner, ved å ta vare på mine barn og min ektefelle og ved å delta i menighet og samfunn. Andre igjen, finner sine måter. Og så deler vi deler vi måltidet ved alterringen, sammen med vår Herre.