Søndag 23. august 2015 — 13. søndag i treenighetstiden
Lista var lang. En hel side med «husk-på-gjøremål-mens-vi-er-på-ferie» ble skrevet ned og forklart ungene før jeg og kona dro. Post, kattemat, vanning mm. Det er mye som skal huskes på. Da vi kom hjem, var huset strøkent! Akkurat da kunne ungene ha bedt meg om hva som helst, og jeg hadde skaffet det! De viste ansvar.
Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 12, 41-48
Da spurte Peter: «Herre, er det oss du sikter til med denne lignelsen, eller gjelder den for alle?» Herren svarte:
«Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolket sitt for å gi dem mat i rett tid? Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier. Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: ‘Det varer lenge før herren min kommer’ og så gir seg til å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke til han blir full. Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hugge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro. En tjener som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det herren vil, han skal få mange slag. Men en som ikke kjenner den og gjør det som fortjener slag, skal slippe med færre. Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer.
Det er ikke selvsagt at folk tar ansvaret de har fått. Unger som ikke gjør lekser, kollegaer som ikke gjør jobben, presten som ikke har forberedt seg, ordren som ikke er bestilt. Det skjer nesten så ofte at vi blir overrasket når varen ligger og venter på oss, når talen var gjennomført og bra, når jobben er gjort, og ungene har fått pluss i margen!
Å få et ansvar er en tillitserklæring. Ved å ta ansvaret og gjennomføre, viser du noe om deg selv. Når du bruker dine evner, din vilje og disiplin til å fullføre oppdraget, forteller du at du er et ansvarlig menneske. Og mennesker som er ansvarlige, får ofte mer ansvar, større tillit og respekt.
Det er ikke bra å ikke få ansvar. For da forventes det ingenting av deg. Og når ingen forventer noe av deg, spiller ingenting noen rolle. Du kan altså vise reell nestekjærlighet for et menneske ved å gi det ansvar. Det kan være en livreddende handling for en som lever et grenseløst liv. Tilsvarende er det ikke bra å ta for mye ansvar. Det har jeg bittert fått erfare flere ganger. Å si ja, og så ikke makte å fullføre, er en fortvilt situasjon. For mye eller for lite ansvar er farlig for oss. Å ta akkurat så mye at du må strekke deg, er passe dose.
Et ansvar kan være stort eller lite. I liknelsen Jesus fortalte, løfter han frem disiplenes ansvar for å dele fortellingen om Jesus videre. Det er et stort ansvar. En oppgave som fortsatt gjelder for alle som tror på Jesus.
Synes du det er et stort og vanskelig ansvar? Vit da at det er et delt ansvar. Du har mange som deler det med deg. Paulus skriver at vi skal gjøre jobben «alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt.» I Aurskog menighet deler vi ansvaret, alt fra å delta i gudstjenesten til å holde preken. Vi er så forskjellige at fordelingen også må bli forskjellig. Dermed blir det også plass til alle.