Søndag 30. august 2015 — Vingårdssøndagen

For noe år siden skulle jeg legge nytt gulv på vaskerommet.  En enkel sak, tenkte jeg, helt til snekkeren begynte å fjerne det gamle. Da oppdaget vi råten i gulvbjelkene. Uten en solid grunnvoll, nytter det ikke, selv med designgulv.

Tekst: Paulus første brev til Korinterne kap. 3, 4-11

Når én sier: «Jeg holder meg til Paulus» og en annen: «Jeg til Apollos», er dere ikke da som alle andre mennesker? Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst. Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.

I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.

Som kateket har jeg et svært variert arbeid i kirka vår. I samarbeid med barnehagen Ole Brumm har vi babysang for de aller minste, i kirka deler jeg ut Min Kirkebok til 2, 4, og 6-åringer, jeg inviterer tryllekunstner og kirkerotter som opptrer for barna, jeg drar på leir med 11 og 16-åringer og skal etter hvert på pilegrimstur med de litt eldre. Sammen med konfirmantene samler jeg inn penger, lærer dem å korse seg, drar på weekend og gudstjenester.  På eldresenteret øver jeg med gitargruppa De Små Grå og på kvelder og helger reiser vi rundt og synger i kirker, på bedehus og samfunnshus.

Vi prøver i staben å lage varierte gudstjenester slik at vi kan nå så vel barnefamilier som den eldre garde. Noen ganger preker vi så latteren tar oss, andre ganger er stemningen meditativ og rolig. Formen er svært forskjellig, og vi håper det finnes noe for enhver smak.  Allikevel er det er en ting som aldri forandrer seg. Det er selve årsaken til alt vårt arbeid i Guds åkerland: Det er Jesu Kristi liv, død og oppstandelse. «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Dette er så gode nyheter, at jeg og mine kollegaer forteller det videre på så mange «språk» og på så mange måter som mulig, med håp om at alle skal ta imot Guds frelse. Denne grunnvollen er min faste grunn og uten den blir selv vakre og gode ord svevende som vinden.

Jeg var nylig til stede i begravelsen til en eldre dame i menigheten. Denne kvinnen gav så mye gjennom sitt liv, og sannelig gjorde hun det også gjennom sin egen begravelse. Sangene «Alltid freidig», «Kjærlighet fra Gud», Nærmere deg, min Gud» var ikke tilfeldig valgt ut.  De vitnet om levd liv på en solid troens grunnvoll. Jeg gikk styrket og glad ut, midt i sorgen. Jeg gjør mitt, presten gjør sitt, men Gud gir vekst og tro til den som tar imot.