Det store spranget

Søndag 2. august 2015 — 10. søndag i treenighetstiden

20. juli 1969 satte Neil Armstrong sin fot på månens overflate og sa: one small step for man, one giant leap for mankind. Det var et stort sprang for menneskeheten. Men det største spranget er noe vi alle kan ta, nemlig å tilgi og å bli tilgitt. Det gjør deg langt lykkeligere enn en månelanding.

mann_paa_maanen

Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 18, 21-35

Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?»  «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!

Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.

Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.

Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.

Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»

Gleden over månelandingen var stor. Jag var bare 5 ½ år, men jeg husker at jeg var med på noe stort. Men gjorde månelandingen menneskeheten lykkeligere?  Jeg tror ikke det. Den gav oss kunnskap, den utvidet våre grenser. Men gjorde den noen av oss til lykkeligere mennesker? Neppe. Da er helt andre ting langt viktigere. En av dem er tilgivelsens hemmelighet.

2015-08-02-sitatNår vi tilgir mennesker eller blir tilgitt av andre, blir vi lykkeligere. Det skjer noe i oss, når vi makter å tilgi mennesker som har såret oss. Hatet vi føler, tankene som ikke slipper taket og uroen i kroppen glir sakte av oss når vi tilgir.  Og den som har såret, kan endelig få lov til å la den dårlige samvittigheten stilne, den som han har brukt så mye krefter på å døyve og undertrykke. Og løgnen han har vevd seg inn i, kan endelig løsne sitt grep og han blir fri.

Et menneske som er tilgitt, og et menneske som tilgir, er lykkeligere mennesker.

Å be om unnskyldning for bagateller er lett. Når du skraper opp nabobilen på parkeringsplassen, ber du om unnskyldning og gjør opp for deg. Når du glemmer å komme på møtet hvor du er ventet, ber du om unnskyldning og kommer neste gang.

Men å tilgi den som såret deg dypt med sine vonde ord, er det lett? Nei. Er det lett å be om tilgivelse fra henne du engang dumpet etter å ha brukt hennes tillit? Nei. Å tilgi og å be om tilgivelse trenger vi Guds hjelp til. Og det gledelige er, Gud vil ingenting annet enn å hjelpe! Og Gud går selv foran med et dramatisk eksempel. Han tilgir menneskeheten for alle overtredelser mot seg selv, og oppmuntrer oss til å gå etter og tilgi hverandre. Dette er gode nyheter, dette er evangeliet! Det er frihet og liv.

1 kommentar til “Det store spranget

  1. Bernhard Mørland

    Hei Bjørn!

    Jeg takker deg for de gode tankene du sender meg og andre hver uke. De ser jeg frem til.

    Bernhard

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.