Er vi alle Abrahams barn…..?

7. juni 2015 – 2. søndag i treenighetstiden

For fire år siden gikk teaterstykket «Abrahams barn» på scenen. Den ble kåret til årets forstilling og er skrevet og fremført av Svein Tindberg. Tittelen avspeiler at både jødedom, kristendom og islam sporer sine røtter tilbake til patriarken Abraham. Men er det nok til å kalle seg Abrahams barn….?

lovprise

Tekst: Salmenes bok 67, vers 2 – 6

Gud være oss nådig og velsigne oss,
Gud la sitt ansikt lyse for oss!
Da skal din vei bli kjent på jorden,
din frelse blant alle folkeslag.
Folkene skal prise deg, Gud,
alle folk skal prise deg!
La folkeslag glede seg og juble,
for du dømmer folkene med rettferd
og leder folkeslagene på jorden.
Folkene skal prise deg, Gud,
alle folk skal prise deg!

Søndagens tekst, som du nettopp leste, er en lovprisning til Gud for hans nåde og velsignelse. Når Herrens vei blir åpenbart, når Herrens frelse gis, da skal folkene, ja alle folk, prise Gud. Teksten kan leses med glede av alle som lever med en lengsel i seg etter Guds frelse. Tenk for en dag det skal bli, når dette skjer….!

Men det har allerede skjedd! Lovprisningen bryter frem i alle folk på jorden, ja i alle folkeslag! Kan du høre det? Hva er det som har skjedd?

Jo, Guds vei er åpenbart, Herrens frelse er gitt! Hvordan? Frelseren Jesus er kommet!

Bibelen sier at vi er èn i troen på Kristus! Alle folkeslag på jorden får nå høre evangeliet om Jesus ved at Bibelen blir oversatt og gjort tilgjengelig på stadig nye språk, ved radio og tv-sendinger, via internett og gjennom mennesker som en-til-en formidler Jesus-troen! Dette arbeidet vekker mennesker og nye menigheter til live verden over. Lovsangen lyser på stadig flere språk, stadig flere deltar. ….alle folk skal prise deg!

Det er Jesus-troen som forener oss. I denne troen kan vi kalle oss Abrahams barn.  «Dere er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.» (Gal. 3)

Det er ikke nok å vise til Abraham for å kalle seg Abrahams barn. Nå er det ikke noe poeng å torpedere Tindbergs flotte skuespill/monolog, for det er sant at jøder, kristne og muslimer, alle peker på Abraham.

Men hva Bibelen sier om dette, er jo i enda sterkere grad relevant og viktig!

I troen på Kristus, blir nemlig alle skiller mellom mennesker visket ut. I troen på Kristus er alle som er døpt til Kristus, kledd i Kristus. Da betyr ikke opprinnelse, nasjonalitet, etnisitet, kjønn, sosial status noe. Det som betyr noe er vårt fellesskap i Kristus. Da kan vi kalle oss Abrahams ætt og arvinger til Guds frelse. Da kan vi juble!

Disse tankene, et stort fellesskap i troen på Jesus, var dynamitt da de kom. Det var utenkelig for en slave å ha fellesskap med en fri mann, en jøde med de greske barbarer, kvinner med menn, Men i et etterkristent Europa har disse tankene fortsatt sprengkraft i seg. Det er revolusjonerende tankegods for de som definerer tilhørighet og aksept mer ut ifra status, nasjonalitet og hvor godt en lukter! Jeg har delt min Kristusglede med søsken i bushen i Kenya, på de russiske stepper, på slitte kirkebenker i Kina, i prakt og i fattigdom.  Troen forener! Abrahams etterkommere er tallrike som sandkornene på stranden, som stjernene på himmelen…..….alle folk skal prise deg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *