Du går aldri alene (You’ll never walk alone)

24. mai 2015 – Pinsedag

liverpoolNår Liverpool-fansen synger «You’ll never walk alone» på Anfield Stadium, går det kaldt nedover ryggen på meg. Sangen gir trygghet og fellesskap! «Vær ikke redd i møte med det mørke og vonde, du går aldri alene.» Liverpool fotballklubb inviterer sine tilhengere inn til et større fellesskap, hvor mer enn fotballkampen knytter de sammen.

Som også Jesus sa til sine venner og som den kristne kirke har gjort i snart to tusen år!

Tekst: Evangeliet etter Johannes kap. 14,15-21

Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.

Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»

I de helliges samfunn, som vi sier i trosbekjennelsen, tilbys vi et felleskap som er langt større enn søndagens menighetsfellesskap.  I de helliges samfunn, altså fellesskapet av alle som tror på Jesus, er Gud selv tilstede ved Sannhetens Ånd.

Vårt fellesskap er langt større enn hva vi ser. Sammen med oss feirer englene og evigheten gudstjeneste. Vårt felleskap er grenseløst og evig, og strekker seg langt utover våre begrensede evner og innsikt. Derfor skal vi ikke la være å gå på gudstjeneste «fordi presten er så teit og kateketen så grunn og organisten så treig og folka er så…..!»

Klarer vi å se våre fellesskap som større enn summen av hverandre, så har vi forstått noe svært vesentlig. Da blir motivasjonen for å gå i kirken annerledes og ikke så avhengig av om vi liker eller ikke, om vi har en god eller dårlig dag. Da blir vårt fokus ikke så opphengt i hverandres prestasjoner, men på Gud. Plutselig betyr ikke presten, eller kateketen eller organisten eller alle andre så mye. Det som betyr noe er Guds tilstedeværelse gjennom det som skjer. Og forresten, hvem er jeg som sitter og vurderer alle andre? Har jeg så mye mer å bidra med? Er det ikke flott at også jeg inkluderes i det store bildet!  

Da Jesus sa disse ordene, var han på vei mot korset og døden. Han visste at hans venner en dag ville stå rådville og alene igjen. Hans avskjedsgave til dem var Ånden. De skulle aldri gå alene! Derfor feires Pinsedag som den kristne kirkes bursdag. I min kirke feirer jeg den sammen med hundrevis av barnehagebarn.  Vi synger bursdagssang og feirer! Og vi takker Gud, som skaper, som gir liv og som deler våre liv! Vi er aldri alene!

God pinse!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.