Månedlige arkiver: mai 2015

Tenk å få møte Paul McCartney!

31. mai 2015 – Treenighetssøndag

PaulTenk å få møte sitt livs store helt! Paul har fulgt meg i ord og toner siden jeg 13 år gammel begynte på ungdomsskolen. Nå kommer han til Norge 7. juli. Da skal jeg stå på første rad og ønske ham velkommen! Å, jeg gleder meg som en fjortis!

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 10. 21-24

I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»

Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øynene som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»

Da Justin Bieber sang ved Operaen i Oslo, var det «Beatles-hysteri» i Oslo. Unge jenter besvimte i møte med sin store helt! Jeg skal love å ikke besvime i møte med Paul, men skal garantere at pulsen min kommer til å slå heftig! For det er høye forventninger når man møter sin store helt!

Hva da med å møte Jesus! Han, som går langt utenpå både Paul og Justin og ethvert menneskelig idol. Han var selv klar over det, og disiplene fikk i et kort øyeblikk møte den selvbevisste og mektige Jesus. Et lite glimt av Jesus slik han var før han steg ned fra himmelens herlighet for å tilbringe sitt liv sammen med oss. I et kort øyeblikk forsto disiplene hvor heldige de var som fikk møte og høre ham! Konger og profeter ville gitt høyrearmen sin for å bare oppleve et lite glimt av det de nå fikk være med på! Nå stod de der, og delte livet med ham! Ikke rart de sverget ham troskap!

Tenk å få møte Jesus, snakke med ham, gå sammen med ham, delta i det som skjedde rundt ham. Millioner har drømt om det, og Bibelens ord lover oss at det skal vi få gjøre engang. Det var kun noen få utvalgte som fikk oppleve det i dette livet!

Hva hadde de gjort for å fortjene det? Betalt store summer, gitt penger til veldedighet, gjort store gjerninger i politikk og akademia? Nei, det var ikke de store, de rike, de som hadde midlene og makten som fikk dele Guds liv på jorden. Det var de fattige, de små grå, de som ikke ble hørt når de mektige møttes. Det var Guds gode vilje!

Det forteller oss noe viktig om hvem Gud er og hva Gud er. Gud oppsøker de små, de som selv ikke tror så mye som seg selv. De som ingen ser og som ikke forventer å bli sett. Gud elsker de små og umyndige. Legg merke til dette når du leser i din bibel. Hvem var det Jesus delte livet med? Kjenner du deg igjen i en av dem?

Hvorfor heter dagen Treenighetssøndag? Les første linje i dagens tekst. Der finner du Sønnen, Ånden og Faderen! Hele Gud er sammenfattet i en, og en i tre. Forunderlige Gud! Og denne Gud, elsker deg! Det er større enn Paul!

Du går aldri alene (You’ll never walk alone)

24. mai 2015 – Pinsedag

liverpoolNår Liverpool-fansen synger «You’ll never walk alone» på Anfield Stadium, går det kaldt nedover ryggen på meg. Sangen gir trygghet og fellesskap! «Vær ikke redd i møte med det mørke og vonde, du går aldri alene.» Liverpool fotballklubb inviterer sine tilhengere inn til et større fellesskap, hvor mer enn fotballkampen knytter de sammen.

Som også Jesus sa til sine venner og som den kristne kirke har gjort i snart to tusen år!

Tekst: Evangeliet etter Johannes kap. 14,15-21

Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.

Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»

I de helliges samfunn, som vi sier i trosbekjennelsen, tilbys vi et felleskap som er langt større enn søndagens menighetsfellesskap.  I de helliges samfunn, altså fellesskapet av alle som tror på Jesus, er Gud selv tilstede ved Sannhetens Ånd.

Vårt fellesskap er langt større enn hva vi ser. Sammen med oss feirer englene og evigheten gudstjeneste. Vårt felleskap er grenseløst og evig, og strekker seg langt utover våre begrensede evner og innsikt. Derfor skal vi ikke la være å gå på gudstjeneste «fordi presten er så teit og kateketen så grunn og organisten så treig og folka er så…..!»

Klarer vi å se våre fellesskap som større enn summen av hverandre, så har vi forstått noe svært vesentlig. Da blir motivasjonen for å gå i kirken annerledes og ikke så avhengig av om vi liker eller ikke, om vi har en god eller dårlig dag. Da blir vårt fokus ikke så opphengt i hverandres prestasjoner, men på Gud. Plutselig betyr ikke presten, eller kateketen eller organisten eller alle andre så mye. Det som betyr noe er Guds tilstedeværelse gjennom det som skjer. Og forresten, hvem er jeg som sitter og vurderer alle andre? Har jeg så mye mer å bidra med? Er det ikke flott at også jeg inkluderes i det store bildet!  

Da Jesus sa disse ordene, var han på vei mot korset og døden. Han visste at hans venner en dag ville stå rådville og alene igjen. Hans avskjedsgave til dem var Ånden. De skulle aldri gå alene! Derfor feires Pinsedag som den kristne kirkes bursdag. I min kirke feirer jeg den sammen med hundrevis av barnehagebarn.  Vi synger bursdagssang og feirer! Og vi takker Gud, som skaper, som gir liv og som deler våre liv! Vi er aldri alene!

God pinse!

Ingen frihet uten ansvar! Uten ansvar, ingen frihet!

17. mai 2015 – søndag før pinse

Gratulerer med dagen! Festtalene på 17. mai taler om frihet og selvstendighet. Men ikke bare det, de handler også om vårt ansvar for å opprettholde et fritt og selvstendig samfunn hvor alle kan leve godt. Ingen frihet uten ansvar!

Tekst: Matteusevangeliet kap. 22, 17-22

Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?»  «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.

For en festbrems som snakker om ansvar på 17. mai! Ja, umiddelbart kan det virke sånn. Men jeg tror frihet og ansvar er som begge sidene av en mynt. Den ene siden gir oss kjøpekraft og frihet, den andre gir oss ansvar for rett fordeling. Et balansert pengebruk gir oss et godt samfunn! Et samfunn der alle er med på å betale våre fellesutgifter. Vår politiske frihet er avhengig av samme form for balanse. En frihet uten forpliktelse er anarki. Frihet må balanseres med mindre vi ønsker darwinistiske tilstander, hvor den sterkeste får rett. Balansen ligger i å definere hva som er lov, hva som er rett og galt, og fastholde det.

Jesus får et spørsmål fra noen som vil få han til å begå et lovbrudd. Det dreier seg ikke om penger, men hvor lojaliteten skal ligge. Hos den politiske makt eller den åndelige makt. Jesu svar avvæpner konflikten. Gud er Gud og skal ha sitt. Keiser er keiser og skal ha sitt.

Gud og keiser har forskjellige maktområder. Når den maktfordelingen blandes sammen får man problemer. Opp gjennom historien, også i Norge, har makthaverne gjort nettopp det. De har brukt det religiøse for å legitimere sin makt, og dessverre har det religiøse samfunn/kirken danset med i sin rettroenhet.

I Norge i dag, blir ingen lenger diskriminert for sitt religiøse ståsted. Det er godt og riktig! Og som kirke skal vi med ta med oss ordene fra Bibelen: Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. (1 Tim 2,1-4)

Så får vi, hver og en, påvirke til det gode, gjennom bønn og gjennom stemmeseddel, gjennom frihet og ved å ta ansvar. God 17-mai!

Be, (og hvis dere fortjener det) så skal dere få

10. mai 2015 – 6. søndag i påsketiden

Hvert år overrasker jeg mine konfirmanter. Jeg holder opp en hundrelapp, og spør hva som må til for at de skal få den. Forslagene er mange. Men så er det en som ber pent om å få den. Og han/hun får den. Så enkelt. Og så vanskelig.

Tekst: Matteusevangeliet kap. 7, 7-12

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.

Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.

Å være ung og få noe uten at det stilles motkrav er uvanlig. Det stilles så mange krav, og som regel må man utrette noe for å få det man ønsker. Jobbe, lese, trene, kle seg, være attraktiv, opptre på en bestemt måte. Kravspesifikasjonene er mange og ofte uskrevne. Men vi kjenner dem alle. Enten vi er unge, voksne eller eldre. Fordelen med å bli eldre er at man ikke bryr seg så mye om dem som man gjør i sin ungdom. Men innerst inne kjenner vi på andres -og egnes forventninger vi vil leve opp til.

Derfor er Jesu ord så vanskelig å ta inn over seg. Vi tilbys jo en fantastisk godhet, en ubetinget invitasjon inn til Guds åpne armer. «Det må være en løgn. Det er for godt til å være sant! Jeg må nok fortjene det først». Dessuten så er vi så preget at stress og forventningen til rask tilfredstillelse at vi sjelden eller aldri klarer å vente på noe. Så om Guds svar ikke kommer umiddelbart, så tror vi at bønnen er forgjeves. Og er bønnen forgjeves, er ikke Gud veldig interessant.

Jeg har bedt for mine barn i 29 år, og jeg kommer til å be for deres liv, frelse og helse så lenge jeg lever. Når får jeg svar? Hver dag de er, får jeg svar. Andre ber for sine syke, og mister de allikevel. Er bønnen forgjeves? Nei, en bønn er aldri forgjeves. Gud er annerledes enn meg, Gud har et annet perspektiv enn mitt. Og Gud er god. Derfor er jeg trygg på at hver bønn er hørt, hver tåre sett, og all gjerning jeg gjør for andre er et svar på bønn.