Non, je ne regrette rien! (Edith Piaf)

12. april 2015 – 2. søndag i påsketiden

Når mennesker som oppsummerer sine liv sier «Jeg angrer ingenting!», så tror jeg ikke på dem. Alle angrer. Noe annet er å lære seg å leve med de valg man har gjort og de konsekvenser de gav. Men å ikke angre, nei, det tror jeg ikke på.

Tekst: Johannesevangeliet kap. 21,15-19

Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!»

Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!»

Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med.

Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»

AngerDagen Jesus ble arrestert, langfredag, forkaster Peter Jesus tre ganger! Av frykt for selv å bli arrestert, sverger han på at han ikke kjenner Jesus! Frykt kan få oss til å miste hodet og gjøre de mest merkelige ting.  Vi blir sinte og kjefter på dem vi elsker, vi slår, vi fornekter, vi lyver.

Peter er på ingen måte annerledes enn oss. Men han hadde lovet å aldri fornekte Jesus, så fallet var skyhøyt. Peter legger seg flat. Han angrer som en hund! Ingen å skylde på, ingen formidlende omstendigheter.

Jesus møter Peters tre fornektelser med tre tillitserklæringer. Det var ikke noe lettvint oppgjør. Jesus er nærgående; Elsker du meg?

Det blir ikke stilt spørsmål ved Peters kvalifikasjoner. Han var en leder og skulle fortsatt være der. Men hva med selve fundamentet for hans ledelse: Kjærligheten. Var den på plass?

Kirken er et mangehodet vesen. «Konservative» kjemper mot «liberale», kvinner mot menn, unge mot eldre, aksjonister mot trygghetssøkende, klimaforkjempere mot forurensere, homoforkjempere mot homomotstandere. Bildet er mangesidig og lett å gå vill i. Slik vil det alltid være. For kirken består av mennesker. Men noe må ligge som en felles klangbunn –  at vi elsker Jesus. Der fødes evnen til å forandre, både kirken og verden – for «hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?» (1 Joh 5,1-5)


Vil du motta mine innlegg som e-post? Klikk her for å abonnere på mitt nyhetsbrev!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.