Kampen og håpet

26. april 2015 – 4. søndag i påsketiden

Jeg vil anbefale alle å se de nye filmene som er laget med utgangspunkt i de gamle bibelske fortellingene. De to siste årene har vi fått historiene om Noah og Moses (Exodus) på filmlerretet.  Filmene tar oss rett inn i det brutale historiske dramaet, inn i den store kampen. Men heldigvis også forbi!

Tekst:  Profeten Jesaia 43,16-21

Så sier Herren,

han som gjorde vei gjennom sjøen,
en sti i det veldige vannet,
som førte vogner og hester, 
hær og høvdinger uti.
Der ble de liggende og reiste seg aldri,
de sluknet som når en veke slukkes.

Dere skal ikke minnes de første ting,
ikke tenke på det som hendte før.

Se, jeg gjør noe nytt.
Nå spirer det fram.
Merker dere det ikke?
 Ja, jeg legger vei i ørkenen, 
elver i ødemarken. 

Ville dyr skal ære meg,
sjakaler og strutser.
For jeg gir vann i ørkenen 
og elver i ødemarken
så mitt utvalgte folk kan få drikke.

Mitt folk, som jeg har formet,
skal forkynne min pris.

spireDen store kampen, hva er det? Dagens bibeltekster forteller om kampen mellom Gud og den onde, som utkjempes midt i menneskenes liv. Det er en brutal historie. Tekstene forteller om utslettelsen av den egyptiske styrken som satte etter israelittene ved Sivsjøen.  Tekstene forteller om Saul, som i religiøs fanatisme forfulgte de kristne, og hvordan han ble stoppet. Tekstene forteller om hvordan den tidlige kristne menighet måtte kjempe mot nyreligiøse trender for å beholde sin Jesus-tro. Om Judas som forråder Jesus. Og heldigvis, tekstene forteller om at noe nytt skal spire frem som et resultat av kampen.

Midt i kampen ber Gud oss å løfte blikket mot evigheten. Å ha et langsiktig perspektiv gjør at kampene og plagene underveis ikke blir uoverstigelige. Stol på Gud, du er ikke alene!

Å ha et langsiktig perspektiv kjenner vi igjen. Vil du bli rik, må du spare og investere dine midler langsiktig. Vil du ha gode karakterer, må du lese jevnt og trutt og jobbe med stoffet. Vil du ha en karriere, må du legge sten på sten og få den erfaring du trenger til drømmejobben.

Ikke alle av oss er tålmodige mennesker som planlegger livet på lang sikt. Min generasjon kalles for ‘Instant-generasjonen’. Alt skal løses umiddelbart, slik kaffepulveret løses ut i det varme vannet. Jeg har ikke tid til å vente! Men av og til er ventingen det eneste sikre. Vi har mange fortellinger om mennesker som har kjempet og bedt for sine barn i årevis. Om år uten endring og resultater.

Da er det godt å løfte blikket og se frem, at noe spirer frem, til tross for ventingen. Og at det å dvele ved det gamle ikke fører deg fremover, men i håpet om at Gud ser, hører og handler!

 «Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før. Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke?»


Vil du motta mine innlegg som e-post? Klikk her for å abonnere på mitt nyhetsbrev!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.