☧ Søndagstanker – Kristi forklarelsesdag

Søndag 8. februar 2015

Kristi forklarelsesdag

Tekst: Markusevangeliet kap. 9 vers 2-13

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.

På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?» Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?  Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»

drommeskog

Credit: Vinoth Chandar

Har du drømt så levende at drøm og virkelighet har gått over i hverandre? Opplevelsen er sterk og setter spor. Jeg har mange ganger grublet over drømmer jeg ikke klarer å slippe. Var det bare en drøm? Drømmenes verden oppleves ytterst virkelig.

I dagens tekst får vi et innblikk inn i en annen og annerledes verden. Det usynlige skillet mellom nåtid og fremtid, sprekker opp og gir oss et glimt inn i det fremtidige. I den verdenen skinner alt klarere og for oss vanlige mennesker oppleves det uvirkelig. Peter, den ytterst jordnære fiskeren, prater i ørske, synet er overveldende. Han ser de gamle sammen med sin egen læremester, Jesus, og han hører Guds stemme. Ikke rart de ble svært redde, her var x-faktoren ekstrem!

Men det Gud sier er håndgripelig: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» Han presenterer nok en gang sin sønn, Jesus, og formaner oss til å lytte til ham. Det er der fokus skal være. Det er jo imponerende med visjoner, syn inn i fremtiden og kontakt med det åndelige. Det er bare det at det betyr svært lite. Det skaper mere frykt enn glede å fokusere på det ukjente. Det som virkelig betyr noe er å høre på Jesus. Tradisjonelt og kjedelig?! For Jesu samtid og venner var det revolusjonerende. Gud fikk et ansikt! Det er spennende, også i dag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.